Våre tanker rundt Michael.

[Elise]

Jeg sitter og ser på Oprah intervjuet nå, og jeg må si at det er intervju som gjør meg veldig emosjonell. Jeg så det LIVE da det gikk på TVN i Norge, og jeg var veldig liten. Jeg var ganske "nyfrelst" og alt med Michael var et mysterium. Jeg kan føle hvordan jeg følte den gangen, og det er så godt. Intrykket av Neverland og hvordan det så ut var så spennede! Vakkert sted tenkte jeg! Musikken i bakgrunnen og hvordan alle snakker om han mens det ruller Michael videoer var så fint, og alle elsket ham.
Jeg husker Mammy og Pappa satt og så på med meg, og da Oprah spør Michael om han var jomfru utbrøt jeg: "Hvorfor blir han så flau? Han er jo født i Jomfruen jo! Det er jo ikke noe å bli flau over!"

Jeg begynnte å tenke på alt dette da vi snakket om det litt på Sunshines introduksjons thread.

Jeg husker jeg også ikke visste at Michael var svart da han var ung, så jeg satt og lurte på hvem han lille guttungen var når de viser filmer fra han var liten i begynnelsen! Hehe.

Mystikken rundt Michael har desverre blitt litt borde. Jeg føler det er fordi man nå vet litt for mye om privatlivet hans. Jeg tror ikke det var helt meningen at vi skulle gjøre det, men selvfølgelig i 1993 ble det bare slik.
En fransk Michael fan ringte meg i dag. Vi snakket litt om MJ og han spurte om jeg fremdeles var fan. Han fortalte meg at det var så mange fans som hadde "gitt han opp litt" fordi det ikke skjer så mye rundt ham. Jeg tenkte; "Jeg forstår ikke at folk klarer det". Jeg har været fan så lenge, i snart 16 år, og han har blitt en del av meg. En del av livet mitt, og en som guider meg. Likevel syes jeg at jeg har et veldig sunt syn på han, og jeg er ikke alltid enig med ham. Jeg har ikke alltid vært sånn, da jeg var liten var han ALT som sto i hue på meg, jeg husker å ha sett opptak om meg selv da jeg var spesiellt i begynnelsen av tenårene, jeg snakket om ham NON STOP! Jeg takker alle som greide å holde ut med meg. *lol*
Jeg skjønner ikke "fans" som "forlater" Michael. Jeg ville aldri klart det. For meg spiller det ingen rolle om det er rolig rundt ham. Selvfølgelig håper jeg jo alltid på action fra Jackson, men når noe skjer, er det som en herlig bonus.

Noen ville kanskje kalle det naiv.
Men jeg er utrolig glad for at jeg er nok påvirkelig og ikke minst åpen nok til å være Michael Jackson fan.

Jeg vil gjerne at dette skal bli en thread hvor vi kan snakke litt dypere om følelsene være ovenfor Michael.
Please kast dere på emnet.

[Mia]

Det som er temmelig merkelig for meg, er at jeg er fan av andre musikere og, men det er spesielt med Michael, jeg vet at det ikke bare er en fase, at jeg kommer til å være glad i Michael hele livet. Selfølgelig kommer jeg jo ikke alltid til å sitte på MJforums å diskutere de nye bildene og sånn(:latter ), men det er bare noe spesielt der.

Og det jeg har tenkt litt på er at jeg tror grunnen til at fans kan være litt voldsomme, og at de fleste er temmelig 'obsessed' ofte i begynnelsen er siden Michael er så misforstått. Sånn var det iallefall hos meg.

I begynnelsen når jeg fant ut at det var sant at Michael var blitt annklagt for ting han aldri hadde gjort, og at det var sant han hadde vitiligo, og at det var sant at han egentlig var en bra fyr. Sant, når jeg fant ut det følte jeg liksom jeg måtte dele det med hele verden, for jeg syns så synd på han. Så da gikk alt i Michael, og i den perioden tenkte jeg vel egentlig ikke så mye på at han gjor ting han ikke burde heller, at han ikke var perfekt liksom.

Men nå er det jo gått over, og jeg har ett mer sunt syn på han.(Syns iallefall jeg da, hehe)

Jeg tror det er en del fans som lager seg sitt eget bilde av Michael, sånn han burde være, sånn de vil han skal være. Og det blir i min mening helt feil, selv om jeg og gjorde det en del før uten at jeg la merke til det.(oops, det skulle være om Michael ja, ikke fansen) Men der tror jeg det ligger en hel del med press på Michael. (Seem's like the world's got a role for me).

Men iallefall, Michael har en spesiell plass, og det kommer han alltid til å ha, selv om jeg ikke kommer til å være like "aktiv" fan. Sånn nå når jeg er ute med venner vil jeg ikke lengre snakke noe spesielt om Michael, som jeg gjorde før, fordi livet handler liksom om andre ting og. *lol, duuh*

Spennende tråd, visste ikke helt spesifikt hva jeg skulle svare men jeg satte i gang og her endte jeg opp. (:latter ) Blir spennnede å se hva andre svarer!:)

[Shadowfax]

Jeg må si at det var bedre før når jeg fremdeles holdt på å "oppdage" MJ. Jeg husker når jeg først ble veldig interersert i musikken, så hadde jeg en sang i hode jeg visste MJ hadde laget, men jeg visste ikke hva den het, jeg husket bare "deddi dadena aaa" og litt av melodien.. Jeg søkte lenge på internett og fant til slutt ut at det var "Dirty Diana". Det var utrolig kult å finne sangen liksom. Fantastisk følelse å høre den "første" gang liksom.

Samme når jeg første gang hørte "Speechless" og de 32 andre gangene etter det, jeg fikk frysninger hver gang. Men nå så er alt det borte liksom.

Jeg blir aldri skikkelig lei MJ, men jeg skjønner egentlig at folk kan bli leie av MJ. Jeg ble selv litt sliten av å bare høre hans musikk. Derfor hørte jeg ikke på MJ i to uker. Etter de ukene var det ekstra kult å høre på han igjen liksom.

Det er også alltid noe nytt og oppdage, om det er en ny sang du ikke annerkjente så mye før, eller nye unreleased sanger, eller gammle Jackson 5 sanger, eller bare nye instrument du legger merke til i allerede kjente sanger.

Hehe, jeg er sikker merkelig men slik er det.

Når det gjelder MJ som person så sa jeg når jeg var liten "MJ har aldri vært svart" til mamma. Det var det intrykke jeg hadde som liten. Så vokser jeg opp og finner ut at han faktisk ikke alltid har vært hvit. Jeg begynnte å lure på hvorfor og fant ut alt om vitiligo, om rettsaken. Jeg som Mia begynnte å føle veldig med han, og følte(føler enda) at han har blitt svæt dårlig behandlet av media og falske "venner" rundt han. Slik uretferdighet tente meg litt og jeg har siden det prøvd å forsvare MJ best mulig og det vil jeg fortsette med. Noen folk tror sikkert jeg er hjernevasket siden jeg "tror" på alt MJ sier. Jeg pleier og snu det til at de er hjernevasket fordi de tror blindt på det media sier. For det er ikke riktig at jeg er hjernevasket. Jeg tar til meg bevisene og ser på hva fakta egentlig er. Andre svelger rått det media sier og antar ting som ikke er sanne. Når jeg så viser dem fakta så svelger iallefall de fleste det de sa og innrømmer at de hadde feil, og jeg blir glad og føler at enda en person har endret sitt syn om MJ.

Til slutt så må jeg nevne den utrlolige energien MJ legger i musikken sin. Det er når jeg spiller sanger som "Working Day At Night", "Don't stop 'til you get enough", "Baby Be Mine", "Wanna Be Startin' Somethin'", "Billie Jean", "Man In The Mirror", "Another Part of Me", "Dirty Diana", "Smooth Criminal", "Jam", "Black or White", "Who Is it", "Give In To Me", "Will You Be There", "Dangerous", "Scream", "They Dont Care About Us", "Stranger In Moscow", "Earth Song", "You Are Not Alone", "DS", "Blood On The Dance Floor", "Ghost", "Is It Scary", "Unbreakable", "Your Rock My World", "Threatend", "Xscape", "We've Had Enough" og "On The Line" jeg føler og merker den energien sangene gir meg. Ligger jeg feks i sengen, MÅÅ jeg opp og bevege meg litt, gjøre et moves eller noe. Energien i sangene er så bra. Jeg føler denne "feelgood" energien mangler litt i Invincible, kanskje derfor det er mitt minst likte album.

Uansett, lurer på hva andre svarer på denne threaden, og uff dette ble langt:)

[Sunshine]

Som jeg skrev introduksjonstråden, er det utrolig vanskelig å forklare hva Michael betyr for meg.. Det er på en måte ubeskrivelig, for musikken bringer fram en følelse som jeg ikke helt klarer å sette ord på.. Men jeg vet at jeg blir utrolig glad, at jeg får energi(blant annet får jeg ofte lyst til å danse, synge og slippe meg løs), og at musikken hans på en måte gir meg pågangsmot.. At den hjelper meg til å komme igjennom kanskje litt tøffe dager om jeg har det..
Jeg er veldig glad i musikk og hører på masse forskjellig, men det er bare Michael som gir meg akkurat denne følelsen, og det er Michaels musikk jeg klarer å høre på i lengre perioder uten å gå lei(selvfølgelig er det perioder du ikke hører på musikken, for å få en pause, men det ender alltid med at jeg blir like hekta igjen)

Michael Jackson og hans historie er veldig fascinerende. Fascinerende, spennende, skremmende, trist og rørende på en gang. Jeg holder på å lese en bok nå; "Michael Jackson The magic and the madness" hvor jeg kommer ganske nært inn på livet hans.. Det er en utrolig spennende bok, og jeg får se sider ved han som jeg både liker og misliker.. Jeg synes synd på han for å ha hatt en oppvekst der faren slo dem og var utro mot kona, at han aldri fikk oppleve barndommen og tilslutt levde i sin egen lille verden fordi han aldri lærte å omgås folk, men allikevel er jeg veldig glad for at Michael Jackson finnes for oss - han gir så utrolig mange mennesker glede i verden for det talentet han er - og som mange sier, selv om han ikke er perfekt, er det forferdelig hvordan media lager styr rundt han. Men nå ser det ut til at MJ reiser seg igjen, og jeg krysser virkelig fingrene for at han både gir ut cd og turnerer igjen snart.. Det er lov å håpe, drømme og vente spent på om det skjer:)

"Magic and the Madness" av J.Randy Taraborrelli anbefales, btw:)

[Elise]

Takker for spennede svar.

Sunshine. Ikke tro på alt The Magic and the Madness sier. Forfatteren er en person som legger på litt mer smør på brødskiva enn det som er nødvendig for å si det sånn. Vær forsiktig med å tro på alle historiene som står i den, mye av det er ikke sant. Han er litt tabloid, og forfatteren har innrømmet det selv i intervjuer.

[Shadowfax]

Takker for spennede svar.

Sunshine. Ikke tro på alt The Magic and the Madness sier. Forfatteren er en person som legger på litt mer smør på brødskiva enn det som er nødvendig for å si det sånn. Vær forsiktig med å tro på alle historiene som står i den, mye av det er ikke sant. Han er litt tabloid, og forfatteren har innrømmet det selv i intervjuer.
Ja den tror jeg du bør ta med en klype salt. Han har jo endret den boken 10-15 ganger tror jeg. Jeg har aldri lest den da men kanskje jeg burde? Conspiracy er en bok som annbefales sammen med Moonwalker selvfølgelig:thumbsup

[Sunshine]

Takker for spennede svar.

Sunshine. Ikke tro på alt The Magic and the Madness sier. Forfatteren er en person som legger på litt mer smør på brødskiva enn det som er nødvendig for å si det sånn. Vær forsiktig med å tro på alle historiene som står i den, mye av det er ikke sant. Han er litt tabloid, og forfatteren har innrømmet det selv i intervjuer.

Ja, det er nok sant.. Uansett hva du leser om MJ, tror jeg du skal det litt med en klype salt.. Du kan aldri vite 100% om det de skriver, er sant.. Men sånn helhetlig, får jeg et større innblikk i MJ's liv, og det er interessant:)

Har du lest den selv, btw? Noe du vet der som ikke er sant? :)

Shadowfox, har prøvd å få tak i Moonwalker, men finner den ikke.. Har hørt at den ikke selges lenger..

[Elise]

Sunshine: Ta for eksempel det som står om privatlivet til Michael og Lisa Marie. Hvordan vet han disse tingene? Han kjenner dem jo ikke. Og om han har fått infoen fra vennene dems er vel ikke det særlig venner, og antagelig veldig overdrevet.
Er det en ting jeg har lært av å være fan, så er det å ikke tro på hva "vennene" hans sier om ham. Som oftest er det for å få penger eller bli lagt merke til. Noen få ganger for å hjelpe ham.
Hva du enn gjør: Ikke les "Unautharized" eller hva den heter! Grusom bok!

Du kan prøve å se om noen fans selger Moomwalk. Noen ganger selger fan klubber den er gamle MJ fans. Du bør også ta deg noen turer på noen bruktbok butikker.

[Shabana]

Vi kan vel kalle dette en veldig oppe- periode for meg når det gjelder å være MJ- fan. Plutselig ble jeg veldig interessert igjen. :<3 Den siste uken har jeg nesten ikke gjort annet enn å lete etter info om han på nettet. Det var jo slik jeg dumpa borti denne siden.

Jeg har jo vært fan siden 1991, men som de fleste andre her var det på en hel annen måte i begynnelsen. Jeg tror hver lille flik av rommet mitt var klistret med bilder og plakater... unntatt gulvet da, for jeg kunne jo ikke tråkke på ham. :latter På et eller annet vis hadde jeg klart å klistre taket fullt også. Da jeg flyttet hjemmefra måtte mamma pusse opp rommet fordi tapeten der hadde blitt ødelagt av tape. 8-25-03whistling Jeg har ingen bilder eller slikt oppe av ham nå lenger da, tror neppe mannen ville godtatt det, forståelig nok i grunn.
Jeg skal jo være voksen nå, så "visse typer oppførsler" sømmer seg ikke. Mamma bare rullet med øynene da hun skjønte at jeg var "hooked" igjen ;) Og så bare lo hun og klappet mannen min på skulderen.

Høydepunktet som fan var nok HIStory tour på Valle Hovin. Jeg var en av de heldige som sto helt foran. Kort sagt så har jeg vel aldri skreket og hylt så mye i hele mitt liv, så da jeg skulle fortelle om det dagen derpå på skolen var det ikke mye jeg kunne si gitt. :latter
Etter konserten dalte det fanatiske litt, for da hadde jeg liksom nådd målet mitt, men mannen har aldri forlatt meg.

Noe annet som gjør at Mike er så vannvittig viktig for meg er den følelsen av at han var der for meg da ingen andre var det. Litt som en veldig god venn og en farsfigur slått sammen. Da skal det kort nevnes at jeg har hatt det utrolig hardt og vanskelig størsteparten av livet mitt, og han er den som må takkes for at jeg kom meg igjennom det hele. ::<3

Merkelig nok... jeg kjenner ikke denne mannen personlig, og jeg kommer nok heller aldri til å gjøre det. Grunnen til at jeg likevel føler som at jeg gjør det er alt media har vist... intervjuer i blader og på TV gir innblikk, og når man i tillegg ser hva øynene hans meddeler forsterker det følelsen. Øynenen hans lyver ikke!

Men som jeg sier i tittelen til dette innleget; Det er noe merkelig magisk over denne mannen, og jeg kan ikke gi slipp på ham. Kommer aldri til å gjøre det heller tror jeg. :<3

[Elise]

Vi kan vel kalle dette en veldig oppe- periode for meg når det gjelder å være MJ- fan. Plutselig ble jeg veldig interessert igjen. :<3 Den siste uken har jeg nesten ikke gjort annet enn å lete etter info om han på nettet. Det var jo slik jeg dumpa borti denne siden.

Jeg har jo vært fan siden 1991, men som de fleste andre her var det på en hel annen måte i begynnelsen. Jeg tror hver lille flik av rommet mitt var klistret med bilder og plakater... unntatt gulvet da, for jeg kunne jo ikke tråkke på ham. :latter På et eller annet vis hadde jeg klart å klistre taket fullt også. Da jeg flyttet hjemmefra måtte mamma pusse opp rommet fordi tapeten der hadde blitt ødelagt av tape. 8-25-03whistling Jeg har ingen bilder eller slikt oppe av ham nå lenger da, tror neppe mannen ville godtatt det, forståelig nok i grunn.
Jeg skal jo være voksen nå, så "visse typer oppførsler" sømmer seg ikke. Mamma bare rullet med øynene da hun skjønte at jeg var "hooked" igjen ;) Og så bare lo hun og klappet mannen min på skulderen.

Høydepunktet som fan var nok HIStory tour på Valle Hovin. Jeg var en av de heldige som sto helt foran. Kort sagt så har jeg vel aldri skreket og hylt så mye i hele mitt liv, så da jeg skulle fortelle om det dagen derpå på skolen var det ikke mye jeg kunne si gitt. :latter
Etter konserten dalte det fanatiske litt, for da hadde jeg liksom nådd målet mitt, men mannen har aldri forlatt meg.

Noe annet som gjør at Mike er så vannvittig viktig for meg er den følelsen av at han var der for meg da ingen andre var det. Litt som en veldig god venn og en farsfigur slått sammen. Da skal det kort nevnes at jeg har hatt det utrolig hardt og vanskelig størsteparten av livet mitt, og han er den som må takkes for at jeg kom meg igjennom det hele. ::<3

Merkelig nok... jeg kjenner ikke denne mannen personlig, og jeg kommer nok heller aldri til å gjøre det. Grunnen til at jeg likevel føler som at jeg gjør det er alt media har vist... intervjuer i blader og på TV gir innblikk, og når man i tillegg ser hva øynene hans meddeler forsterker det følelsen. Øynenen hans lyver ikke!

Men som jeg sier i tittelen til dette innleget; Det er noe merkelig magisk over denne mannen, og jeg kan ikke gi slipp på ham. Kommer aldri til å gjøre det heller tror jeg. :<3

Dette var veldig interessant. jeg hadde litt den perioden hvor Michael ikke var det viktigste kan du si (lol) da jeg bodde i Paris og hadde netopp møtt min forlovede. Han bodde i Finland i et år menst jeg bodde i Paris, og det var veldig vanskelig. Jeg stor han dyttet Michael ut av huet mitt litt da ja. lol
Men da Michael ble arrestert ble jeg veldig inn i det igjen, jeg følte jeg hadde "sviktet" han litt, enda det bare hadde gått et år uten MJ hver dag på CD spilleren lol, men det er rart med det. (Likevel føler ikke jeg at jeg er forelska i ham akkurat, men følelsen er merkelig. Det er liksom noe i han som jeg trenger.) Jeg følte jeg måtte vise ham og andre at han ikke har mistet fansen. Kanskje det var min måte å takke han for alt han har gitt meg.
Senere i juni 2006 kom han til Disneyland og jeg dura jo selvfølgelig dit. Etter det ble jeg veldig hekta på å reise og se ham igjen. Det er noe spesiellt med den følelsen.

Jeg har fremseles MJ postere over hele barnerommet mitt i Norge. De kommer alltid til å henge der. Det er min barndomshule som jeg trenger. Besteforeldrene mine respekterer det. (Jeg vokste opp med dem) Heldigvis er bestemora mi ei kul dame som liker MJ. Hun var med på Valle Hovin og dro tilogmed med meg til Munchen for å se MJ and Friends in 1999! =)

Jeg kjener noen fans som på en måte følte at de kom til topps ja når de så Michael. Ei jeg kjenner møtte ham, så ble det liksom borte litt. Hun var ikke så interessert lenger. Hun følte hun hadde gått til toppen av det man kan se frem til med Michael. Da jeg møtte ham ble jeg tilogmed ENDA mer glad i ham, for jeg så hvor hyggelig han er mot fansen og hvor kul han faktisk er! Og det vil jeg alltid være en del av. :D

[Sunshine]

Sunshine: Ta for eksempel det som står om privatlivet til Michael og Lisa Marie. Hvordan vet han disse tingene? Han kjenner dem jo ikke. Og om han har fått infoen fra vennene dems er vel ikke det særlig venner, og antagelig veldig overdrevet.
Er det en ting jeg har lært av å være fan, så er det å ikke tro på hva "vennene" hans sier om ham. Som oftest er det for å få penger eller bli lagt merke til. Noen få ganger for å hjelpe ham.
Hva du enn gjør: Ikke les "Unautharized" eller hva den heter! Grusom bok!

Du kan prøve å se om noen fans selger Moomwalk. Noen ganger selger fan klubber den er gamle MJ fans. Du bør også ta deg noen turer på noen bruktbok butikker.

Takk for svar.. Kanskje jeg skal klare å finne boka allikevel:)

[Shabana]

Konserten var et høydepunkt ja, men jeg har jo aldri gjort noe annet for å se ham heller. Det at det ble litt labert etter det kan jeg ikke si er fordi jeg hadde sett ham live. Det var heller det at det hadde vært så mye MJ over så lang tid at det rett og slett ble for mye. Jeg hadde jo ventet på den konserten så lenge og hadde en ekstrem spenning i kroppen som fikk utløp den dagen. Det forsvant jo aldri, for som du sier er det noe i/ved ham jeg trenger. ::<3

[Shadowfax]

Shadowfox, har prøvd å få tak i Moonwalker, men finner den ikke.. Har hørt at den ikke selges lenger..
Ja det er vanskelig, jeg fant min på QXL. Jeg oppfordrer egentlig alle fans som er ute etter noe MJ ting og se litt inne på QXL hvor du av og til kan finne en bok eller jakke etc..:) Jeg har også hørt at folk har spurt forlaget som trykket opp Moonwalker og de hadde to bøker igjen på lageret, hun fikk den ene av dem, kanskje det enda er en igjen?:thumbsup

Jeg kan jo ta den med på fan-eventen så kan du jo låne den eller noe, så kan du jo sende den i posten når du er ferdig eller noe slik8-26-03fruits_apple

[Shadowfax]

Til Shabana:
Jeg skjønner veldig godt at du fikk utladning. Jeg har aldri vært på konsert selv siden jeg "bare" er 20 år, men har hatt noen utladninger pga det har bøitt for mye MJ liksom, da var det no MJ i 2 uker. Det ser iallefall ut som du har et stort MJ hjerte..:thumbsup

[Sunshine]

Ja det er vanskelig, jeg fant min på QXL. Jeg oppfordrer egentlig alle fans som er ute etter noe MJ ting og se litt inne på QXL hvor du av og til kan finne en bok eller jakke etc..:) Jeg har også hørt at folk har spurt forlaget som trykket opp Moonwalker og de hadde to bøker igjen på lageret, hun fikk den ene av dem, kanskje det enda er en igjen?:thumbsup

Jeg kan jo ta den med på fan-eventen så kan du jo låne den eller noe, så kan du jo sende den i posten når du er ferdig eller noe slik8-26-03fruits_apple


hehe, ja, hvis jeg kommer dit, så hadde det vært fint:)

[Shadowfax]

hehe, ja, hvis jeg kommer dit, så hadde det vært fint:)
Ja men da skal jeg gjøre detcool3

[Shabana]

Til Shabana:
Jeg skjønner veldig godt at du fikk utladning. Jeg har aldri vært på konsert selv siden jeg "bare" er 20 år, men har hatt noen utladninger pga det har bøitt for mye MJ liksom, da var det no MJ i 2 uker. Det ser iallefall ut som du har et stort MJ hjerte..:thumbsup

He he, jeg hadde vel vært 100% Michael i 6 år da utladningen min kom. Hørte ikke på annet enn han (Janet og 3T til tider) og var heller ikke interessert i annet. Kjøpte alt jeg kom over av MJ- ting, selv et helt blad til tross for at det bare var et bitte lite bilde i det. Det ble bare overvelmende mye til slutt.
At mitt MJ- hjerte er stort? Det virker å være større enn jeg i utgangspunktet trodde... :<3

[Shadowfax]

Ja skjønner at det kanskje ble en stor utlading ja:)

Ja det var jo flott;)