Shadowfax
06-26-2010, 12:08 AM
http://www.mjoai.com/sites/bilder/promo%20smile.jpg
Det var rundt midnatt for et år siden vi alle ble rystet over nyheten at Michael Joseph Jackson var fraktet til sykehuset. Mange tenkte nok at dette kanskje var et PR triks, eller at det i det minste ikke var alvorlig. Men det viste seg straks at dette var seriøst. En ikke så seriøs internettside var den første til å melde om at Michael hadde gått bort. Vi trodde ikke det vi leste, og hvorfor skulle vi? Om tre uker skulle vi jo se han live i London, han var jo rapportert i å være i stor slag. Dette kunne ikke stemme. Men så tikket den ene store nyhetskanalen etter den andre inn med samme melding. En trist kald følelse sank nok inn hos de fleste når Jermaine endelig bekreftet det vi ikke ville godta. Michael hadde gått bort.
Tiden etter ble bare tom. Folk forstod ikke helt hvordan vi kunne savne og gråte om en som vi aldri hadde truffet eller snakket med. De som sa dette har ikke helt forstått betydningen Michael hadde for oss. For mange var Michael en person å støtte seg til, en person som alltid var der. Om ikke i skikkelse så igjennom musikken. Hadde du en dårlig dag, så kunne du alltid stole på "You Are Not Alone". Hadde du en frustrende dag hørte du gjerne på "Keep The Faith". Sangene hjalp, de fungerte som terapi. Var vi i godt humør, ja da var det på med "Wanna Be Startin Somethin" og "Billie Jean". Det var et spesielt bånd vi hadde til Michael og som vi alltid vil ha. Selv om han er borte vil han alltid leve evig igjennom musikken, dansen og ikke minst våre hjerter.
Så var det Michael Joseph Jackson personen som mange av oss også elsket, og desverre også mange hatet. Hvorfor noen kan hate han er vel heller et stort spørsmål, men mesteparten stod vell tabloidene for. Uansett så rister mange på hodet når vi sier vi følte vi "kjente" Michael. For hvordan kan vi kjenne en person vi aldri har møtt? Joda igjennom observasjon av handlinger og lesing av kroppspråk. Det ble så fint sagt en gang "et menneske er summen av sine handlinger".
Vi visste hvordan Michael var som person igjennom handlingene han gjorde. Han sa det selv i et intervju at han var overrasket over folk som hadde blitt "kjent" med han på avstand. Michael Jackson var en ydmyk, hyggelig og sjenerøs mann. Han var en person som gav ubetinget kjærlighet til verden, og ba hele verden være med han å "Heal The World". For han var det ikke det materielle som betydde noe men opplevelser med venner og familie. De som ikke kjenner igjen denne Michael som blir beskrevet her har slukt tabloid møkka og latt være å søke etter fakta og observere det som faktisk har skjedd.
Vi vet også at han elsket barna sine, familien sin, vennen sine, også oss da, fansen. For han var vi familie, for oss var han vår familie. En støtte som alltid var der og som alltid vil være der. Vi takker deg for alt du har betydd for oss, vi takker deg for at du har endret våre liv til det bedre, og husk "We love you more!"
www.mjoai.com (http://www.mjoai.com)
Det var rundt midnatt for et år siden vi alle ble rystet over nyheten at Michael Joseph Jackson var fraktet til sykehuset. Mange tenkte nok at dette kanskje var et PR triks, eller at det i det minste ikke var alvorlig. Men det viste seg straks at dette var seriøst. En ikke så seriøs internettside var den første til å melde om at Michael hadde gått bort. Vi trodde ikke det vi leste, og hvorfor skulle vi? Om tre uker skulle vi jo se han live i London, han var jo rapportert i å være i stor slag. Dette kunne ikke stemme. Men så tikket den ene store nyhetskanalen etter den andre inn med samme melding. En trist kald følelse sank nok inn hos de fleste når Jermaine endelig bekreftet det vi ikke ville godta. Michael hadde gått bort.
Tiden etter ble bare tom. Folk forstod ikke helt hvordan vi kunne savne og gråte om en som vi aldri hadde truffet eller snakket med. De som sa dette har ikke helt forstått betydningen Michael hadde for oss. For mange var Michael en person å støtte seg til, en person som alltid var der. Om ikke i skikkelse så igjennom musikken. Hadde du en dårlig dag, så kunne du alltid stole på "You Are Not Alone". Hadde du en frustrende dag hørte du gjerne på "Keep The Faith". Sangene hjalp, de fungerte som terapi. Var vi i godt humør, ja da var det på med "Wanna Be Startin Somethin" og "Billie Jean". Det var et spesielt bånd vi hadde til Michael og som vi alltid vil ha. Selv om han er borte vil han alltid leve evig igjennom musikken, dansen og ikke minst våre hjerter.
Så var det Michael Joseph Jackson personen som mange av oss også elsket, og desverre også mange hatet. Hvorfor noen kan hate han er vel heller et stort spørsmål, men mesteparten stod vell tabloidene for. Uansett så rister mange på hodet når vi sier vi følte vi "kjente" Michael. For hvordan kan vi kjenne en person vi aldri har møtt? Joda igjennom observasjon av handlinger og lesing av kroppspråk. Det ble så fint sagt en gang "et menneske er summen av sine handlinger".
Vi visste hvordan Michael var som person igjennom handlingene han gjorde. Han sa det selv i et intervju at han var overrasket over folk som hadde blitt "kjent" med han på avstand. Michael Jackson var en ydmyk, hyggelig og sjenerøs mann. Han var en person som gav ubetinget kjærlighet til verden, og ba hele verden være med han å "Heal The World". For han var det ikke det materielle som betydde noe men opplevelser med venner og familie. De som ikke kjenner igjen denne Michael som blir beskrevet her har slukt tabloid møkka og latt være å søke etter fakta og observere det som faktisk har skjedd.
Vi vet også at han elsket barna sine, familien sin, vennen sine, også oss da, fansen. For han var vi familie, for oss var han vår familie. En støtte som alltid var der og som alltid vil være der. Vi takker deg for alt du har betydd for oss, vi takker deg for at du har endret våre liv til det bedre, og husk "We love you more!"
www.mjoai.com (http://www.mjoai.com)