Tanker etter hans død

[Becka]

Vi er jo alle i sorg over dette som er skjedd. Men mange tanker svirrer rundt i hodet mitt etter dette her. Først og fremst, er det forsatt uvirkelig for meg. Jeg har siden hans død hatt veldig problemer med å akeptere det, faktisk. Har godt rundt å bare "hæ, han kan jo ikke bare dø sånn. Bare bli borte, han er jo Michael Jackson.. " Jeg har til og med, gått så langt i håpe på at det hele kan ha vært iscene satt. Ja, jeg har ledd av dem som mener Elvis forsatt er i live osv. Men så satt jeg plutselig å tenke sånn om Michael selv nå. Tenkte at, jaja, vi har jo ikke sett Michael ligge der, død. Ja, inntil jeg var i butikken i går og så forsiden av VG. Der lå han..... bilde. Jeg ble knust på nytt. Så dunker jeg meg selv i hodet for å være så dum. Jeg syntes bare det har vært fryktelig vanskelig å godta at han er borte. At jeg aldri skal få se ham.

Jeg har liksom gått rundt helt siden jeg ble fan og tenkt at en dag....Skal jeg få se ham. Nå skulle jeg jo det også. Det liksom dobbelt tragisk. At det skjedde nå.

Det går heldigvis litt bedre. Sjokket er litt dempet. Men jeg kjenner at dette vil gjøre vondt i lang lang tid... Det vil ta tid. Det er vanskelig for meg bare å se Michael på tv. Jeg kan nesten bli litt sint også. Han er borte! For alltid.... :( Why.....

Den største trøsten for meg oppi dette, er at han endelig har fred. Det er hva jeg fokuserer på. Han har levd et hardt liv. Men samtidig, så vet jeg også han var glad i livet. Selvom det var tungt. Jeg håper han fikk noen super lykkelig år med sine barn. Jeg er så utrolig glad han fikk oppleve det. :)

Hvil i fred min kjære. ::<3dancing2

[Calaquendi]

Dette kommer til å være vondt veldig lenge.. De fleste av nok kan vel skifte navn til sippedokka, som Shabana skrev i en tråd.

Jeg har aldri skjønt at folk klikker helt når en kjendis dør.. fordi det har aldri vært noen av betydning for meg.. Nå vet jeg. Det gjør så vondt, ikke bare fordi det skjedde alt for tidlig, og at han etterlot seg barn som skulle hatt mange flere år med sin far.. Men fordi verden fortsatt behandler han urettferdig.. Jeg har ikke grått så mye siden farmor døde for 4 år siden. Det kjennes som noen i nær familie eller en venn har gått bort - fordi han har vært så nær oss, han har alltid satt pris på oss, han har alltid vist at vi også betyr noe for han - og han var en fantastisk person. Jeg har aldri gjort narr av noen som sørger over en de aldri har møtt - men jeg har aldri forstått det. Det gjør litt vondt at noen folk nå skal gjøre narr av at man gråter over han, og at det ikke er sunt..

Jeg og har tenkt rundt og rundt og nei, han kan jo ikke være død - og iscenesatt at han lever jeg også.. Men det ville han vel aldri gjort heller med tanke på de 3 barna hans. Jeg stigråt hele natta og halve dagen - helt til Bashir kom på BBC. Da ble jeg sint, og var sint frem til nå, for nå er det sippemodus igjen. Jeg er så sint på Bashir, legene som har skrevet ut alt for store resepter og alt som har vært med på og påvirket dette. Men mest av alt Bashir.. Har så mye bitterhet retta mot den fyren nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Å se den drittsekken komme opp på tvskjermen under et døgn etter hans død, det ble for sterkt for meg og sikkert mange andre. At han tydeligvis ikke hadde problemer med å snakke på skjermen om hvor stor MJ var, og at det ikke var noe kriminelt med han. Jeg håper han lever i skam resten av livet og at han brenner sakte men sikkert i skjærsilden om noen år. Håper barna hans en dag ser det han har gjort og tar avstand fra det han har lært dem i oppveksten om å være menneske og at de selv ikke blir like ondskapsfulle som han. Jeg håper at halve verden etter hvert skammer seg for at de var dømmende. Jeg håper at verden snart gråter fordi de forhåndsdømte en av verdens mest godhjertede mennesker. Håper de skjønner at vi har med en moderne "martyr" å gjøre. (merk at det er satt i hermetegn) Håper Bashir virkelig skammer seg da han var med på å sette i gang sirkuset som varte fra 2003-2005, og som ble et eget mediesirkus etterpå. At journalistene får vondt av å tenke på det de har skrevet om han mens han levde.

Jeg kan ikke tro at han er borte.. Han har betydd så mye for alle, og for meg personlig.. Jeg bryr meg ikke om konsertene nå lengre, men det er utrolig trist å tenke på at i dag er det nøyaktig en måned til jeg skulle se han på ekte, på en scene. Skulle høre stemmen hans og se han danse.. Skulle få se det jeg hadde lengta etter å se i flere år. Jeg og ei jente snakket litt for noen måneder siden, rett etter This is it-annonsering.. Og hun fortalte meg hvor heldig jeg var, som skulle få se "the one". Hennes helter, var Queen og GNR. Hun kunne aldri få oppleve Queen, og GNR blir vel heller ikke noe av. Hun konstaterte hele tiden hvor utrolig heldig jeg var. Og jeg visste hvor heldig jeg var! Men nå står vi ganske likt. Kommer aldri mer til å se et dansetrinn fra Michael, en strofe, ikke et paparazzibilde. Kan ikke gå inn på forumet her mer, og se nye rykter om MJ i tabloid-forumet, se nye bilder fra øving eller shopping.. Han er borte, og sånn er det. Men han kommer til å leve for alltid. Jeg kommer alltid til å elske Michael Jackson. ::<3 Gone Too Soon.

[Becka]

Og takk, nå er det på med tårekanalen igjen. Nei faktisk, jeg har ikke grått noe særlig. Da jeg følgte han på tv da han døde, var jeg på jobb. Kunne ikke gråte. Da jeg kom hjem, satt jeg bare på sengen og stirret på det store vakre bilde jeg har av ham. Så da jeg ba til ham, kom endelig tårene. Men jeg har ikke grått siden. Jeg er redd dette vil plutselig gå opp for meg. Jeg føler jeg må " få det ut ", jeg går rundt med denne klumpen inni meg....Men jeg har vært så mye blant folk, har ikke fått vært noe særlig alene. Jeg er litt redd for å være alene, nettopp pga at alle tankene gjør så vondt. Jeg tenker på ham vært sekund, jeg gjør det, men er jeg sammen med noen så får jeg i allefall ikke noe "sammenbrudd. "

Jeg har ingen som kan forstå det jeg føler i nærheten av meg her. Men jeg har dere. Det er godt å vite det er noen som forstår og føler det samme.
::<3

Godt å få lettet hjertet litt her! Skriv i vei folkens, hva som helst. Jeg leser alt.

[MJLover]

Stillhet forklarer mine følelser perfekt, siden de kan ikke bli satt ned som ord.

[Stiancustom]

De "tok" deg til slutt! Nå får de ikke hedret deg nok. Faens journalister! Beklager at ingen tok vare på deg!!!

[Natte]

Det er virkelig rørende å lese alt dette.. så trist.. så fælt..

Jeg ville først ikke tro det.. Jeg begynte ikke å gråte først, for jeg 'visste' dette bare var tull. Dette var ikke sant. Enda et dumt rykte. Jeg sprang ned til telefonen og jeg ringte Stine. 'Det er sant' sa hun. Vi begynte å snakke om at han lå i koma. Men han var allerede død.. Jeg gråt hele kvelden og var oppe til 4. Så sovna jeg, fordi jeg tenkte at i morgen ville det være på nyhetene at alt var en misforståelse.

Jeg våknet, sto opp og gikk rett til tven og slo på CNN. Ja, han var død..
Jeg klarte ikke å tro det.. jeg gråt og gråt og gråt.. jeg har grått så mye nå. Jeg er helt knust.. det at folk enda snakker stygt om han er helt utrolig.. Jeg vil bare gråte.. Jeg føler meg så trist og lei meg.. Jeg vil aldri slutte å være fan av Michael. Jeg vil ALLTID elske meg. Jeg vet han er i Himmelen nå.

Vi skal spre budskapet! Jeg tenkte alt var iscenesatt av alle.. jeg håper det enda.. jeg klarer ikke å tro at det er sant.. jeg vil og klarer ikke å tro det.
God bless you, Michael.

[Shadowfax]

Jeg er bare glad MJ visste at fansen enda elsket han like høyt som aldri før, synes det var nydelig å høre at Michael gren da han fikk høre at så mange ville på konsert med han. Jeg tror han visste og kjente kjærligheten rundt seg da...

[anniiee6]

Syns det er uvirkelig og ubeskrivelig vondt det som har skjedd.. Kan ikke forstå at han skal være død.. Tror det kommer til å ta lang tid før jeg virkelig innser det.. at han ALDRI mer skal gå på denne jord :(

Den kvelden det skjedde var jeg på jobb. Kom hjem å satte meg på pcen og så desverre den store oppskriften på VGnett..
Egentlig trodde jeg selv at det var en kollaps eller noe lignende.. At han skulle være ute av sykehus dagen etterpå.. Det "verste" jeg fryktet var at han måtte utsette konsertene.. for, for meg et Michael udødelig.. Selvfølgelig kan ikke han dø .............. Trodde jeg da.. Flere nyhetskanaler og nettaviser begynnte å se at di hadde fått bekreftelsen; Michael er død.
Men jeg stod fast på mitt; Nei han er ikke død før noen i familien bekrefter det på pressekonferanse.. Det tok ikke lang tid før det ble bekreftet... Hele verden raste sammen :(
Siden det har jeg bare grått og grått...

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjør eller hvor jeg skal gjøre av meg. Håper på å våkne fra dette grusomme marerittet snart.. men det tar aldri slutt..

Michael; Du har vært, og ER fremdeles en stooor inspirasjon. Jeg har aldri sett maken på er mer fantastisk menneske som deg.. skulle bare ønske at HELE verden kunne se det. Du betyr alt! Kommer til å tenke på deg hver dag, resten av livet, som jeg har gjort nå i ufattelig mange år!
Håper du får hvile i fred nå..
I`ll never let you part.. For you`re always in my heart! Love you forever!

[Hgee]

De siste dagene har jeg bare grått og vært lei meg. Jeg har tenkt på alt som er trist...at det skjedde nå som han ikke lengre skulle bli sett på som "Wacko Jacko" og bli det han virkelig er: THE KING OF POP, jeg har tenkt på barna hans, på familien (spesielt janet..), på at jeg aldri vil få se han, på at han vil aldri danse eller synge igjen, på begravelsen hans...

Jeg har grått og grått...men så kom jeg over en link jeg hadde spart på, og det viste seg å være fra The jackson Variety show! Det var helt merkelig for jeg bare lo og lo da jeg så den! Seriøst, jeg hylte av latter!
Det virker kanskje fælt å si det nå, men det var faktisk kjempe godt! Jeg begynte å tenke på alle de positive opplevelsene han har gitt meg, hvor fantastisk glad jeg er i han! og for en stund var jeg faktisk glad... Jeg lette opp flere videoer som jeg liker, her er noen av mine favoritter fra youtube, så håper jeg dere å kanskje får dere en latter (dere har sikkert sett alle sammen, men det er godt å se alikevel:)):

http://www.youtube.com/watch?v=q-aZLjxERZY&feature=related
Det var denne jeg lo så fælt av:P han har verdens herligste latter!

http://www.youtube.com/watch?v=siIiou8NBPs&feature=related
Det ser seriøst ut som om han veier 2 kg! åssen kan han bevege seg sånn? fantastisk :D

http://www.youtube.com/watch?v=wSNwxeY09bE
Fra barnefilmen "Free to be you and me". Han er 16 år og synger med Roberta Flack.

http://www.youtube.com/watch?v=RPqOfoZH2sc
Jeg MÅ smile...

http://www.youtube.com/watch?v=-P6d3_8W0Qc
danser med Emanuel Lewis, se så flink Emanuel er til å være så liten! sykt..

[Sunshine]

Det er mange tanker som har gått rundt i hodet mitt de siste dagene..
Jeg er utrolig rørt over at folk viser så mye omtanke - både til MJ og til meg privat som sørgende fan.. Det var rørende og se så mange folk som stilte opp på markeringen på lørdag, og alle de følelsene som var i sving den dagen. Det er helt tydelig at Michael har lagt et dypt spor etter seg og at han kommer til å bli savnet, bevart og husket av millioner av mennesker.. Det er mange som har hatt han som en del av seg, og jeg vet jo selv hvor tungt det er å miste den delen..

Samtidig som jeg er rørt, og ikke minst lei meg, er jeg samtidig sint.. Jeg synes det er så forferdelig synd at Michael skulle dø allerede nå. Han har opplevd mye vondt de siste årene, ting som har skadet hans rykte.. Nå skulle han komme tilbake og ta verden med storm på nytt, bevise at han er like stor og fortsatt har det i seg.. Han skulle få en verdig avslutning på karrieren sin!! Men det fikk han desverre aldri oppleve:( Det er også så trist at han har dødd fra sine tre unge barn, som han satte så høyt i livet og som gledet han så mye.. Ikke minst hadde barna trengt sin far!

Jeg tenker også at hans død ikke hadde behøvd å finne sted nå.. Alt er kanskje bare rykter.. Men han hadde jo bare en avtale på 10 konserter, men da han våknet dagen etter var det plutselig 50 konserter. Så klart kan han ikke gå ut til media og si at de 40 siste konsertene bare er tull.. Tenk om han hadde levd nå hvis han bare skulle ha utført de 10 konsertene, og dermed pålagt han mye mindre comeback - stress(det er tross alt stor forskjell på å utføre 10 og 50 konserter). Nå tror jeg egentlig ikke at comeback-stress er den eneste årsaken her.. Jeg tror comeback - stress, business folka rundt han, medisiner og media har drept han.. Legene skulle aldri ha tilatt han å ta så mye medisiner, folka rundt han skulle vært bedre rådgivere og ikke pushet han opp i fella, media skulle tatt mer hensyn.. Jeg tror MJ var i en situasjon han ikke hadde kontroll over, og at han egentlig ikke var 100% klar for de konsertene.. Skulle ønske han ventet til han var helt klar.. Han hadde ikke behøvd å dø..


Selvom det hadde betydd mer for meg at han levde nå og hadde det bra med barna sine, kanskje ga ut ny musikk, så er det også kjipt at det ikke blir noe av de konsertene. Drømmen var så utrolig nær, men nå vil den aldri skje.. Det er ikke mulig! Det gjør også vondt å aldri skulle få se nye artikler om han, nye bilder, følge med på livet hans.. Det har vært en del av livet mitt de siste årene, og det kommer til å bli rart og trist at det blir borte..

Men jeg skal aldri glemme Michael. Jeg kommer alltid til å være fan og ha han i hjertet mitt! Musikken skal alltid være på, og musikkvideoene, dokumentarene og alt skal sees.. Jeg skal sørge for at han ikke glemmes! Jeg er tross alt takknemlig for at jeg i hvert fall fikk oppleve han de 4 årene jeg har vært fan.. det er da noe:)

De siste dagene har jeg ikke hørt på annet enn hans musikk, jeg har lest masse artikler(har fortsatt mye igjen), jeg tenker på han, deltatt på markeringen, grått.. men samtidig har jeg levd så normalt som mulig. Jeg tror ikke Michael ville ha ønsket at vi skulle sette vårt dyrebare liv på stans, selvom han er død. Han setter pris på sorgen og tankene, men den beste måten å hedre han på, tror jeg er å leve som normalt, ta vare på de gode minnene og hedre han gjennom musikken. For Michael vil alltid leve gjennom musikken og berøre våres hjerter.

Hvil i fred, Michael! Takk for alt, du skal aldri glemmes::<3

[Sunshine]

Jeg er bare glad MJ visste at fansen enda elsket han like høyt som aldri før, synes det var nydelig å høre at Michael gren da han fikk høre at så mange ville på konsert med han. Jeg tror han visste og kjente kjærligheten rundt seg da...

Dette visste jeg ikke.. Utrolig godt å høre!
Som fansen elsket Michael Jackson, så elsket Michael Jackson fansen..:)

[Becka]

Veldig rørende å lese det dere skriver.

Jeg frykter litt at når alt dette har roet seg litt, at det først da vil gå opp for meg hva som faktisk er skjedd her, og konsekvensene av det. Da har alle vist sin omsorg til meg, og forventet at jeg har gått videre. Jeg er redd dette vil ta fryktelig lang tid å komme over. Jeg snakket med en fan i sted, som var så knust, han klarte ikke lytte til musikken hans nå en gang. Jeg prøvde å trøste så godt jeg kunne, være positiv. Men saken er den, jeg klarer ikke lytte til den selv. Hver gang det kommer en sang på radioen når jeg kjører bil for.eks, så bytter jeg kanal. Jeg bytter kanal, og beklager meg deretter til Michael om at det forsatt gjør for vondt.

Jeg tenkte litt her i går, at hva pokker er odsa, for at Michael dør nå. På et tidspunkt som dette. Hvor han var så i vinden, og skulle gjøre det comebacket. Og for egen del, hva er odsa, når jeg endelig skulle få se ham?? Jeg hadde jo drømt om det så lenge! Jeg sa dagen før han døde til min eks ( vi begge har opplevd mye dritt i det siste ) at nå var det i allefall ikke lenge igjen til vi fikk se ham, og at da ville alt blir bra. Så hva er odsa.... Det blir så sykt. Så sykt at man må bare tro, at det var en grunn til dette. Jeg må bare tro at alt skjer for en grunn. Kanskje en gang vil vi forstå hvorfor, kanskje aldri, men det er en liten trøst, og faktisk tro det. Skjebnen, rett og slett.

[Silje]

Det var langåpent på jobben den torsdagen så jeg var ikke hjemme før i elleve-tida.. Jeg stod og pusset tenna på badet da broren min kom hjem, og det første han ropte inn til meg da han kom opp trappa var: "Michael Jackson er død!" ..jeg bare lo høyt av ham og pussa tenna videre.. da jeg kom ut av badet kom mamma fra stua etter å ha sett på tv og sa at han var faktisk det.. Jeg bare gikk rett inn på rommet mitt, skrudde på pc'en og gikk rett inn her..

Jeg fikk sms av folk og venner..og nesten alle hadde jo noe med at Michael er død i statusen på facebook.. jeg nekta og tro det.. jeg klamra meg fast til håpet om at ingenting var bekrefta offentlig ennå, at familien ikke hadde fått beskjed, at alle journalister var ute av sykehuset og ikke kunne vite noe osv og skrev tilbake, "Det er ikke bekreftet ennå!".. jeg klarte ikke tro det.. og om dessuten hata jeg at han kanskje ble utsatt for så mange rykter selv etter hans død!

Da jeg bare måtte innse det reagerte jeg egentlig bare med å sitter der, som i sjokk.. jeg gråt ikke, bare satt oppe uten å klare å sovne.. jeg hadde store planer om å legge meg tidlig den kvelden med tidlig opp og en lang dag på jobb dagen etter, men sovnet ikke før rundt tre.. da jeg våknet i sjutida tok det et halvt sekund før jeg "kom på det" og fant ut at det var jo ikke et mareritt det gikk ann å våkne opp av.. alt var bare helt uvirkelig og rart, som om jeg var i en slags transe (hvis det er det det kalles).. det var noe enormt tungt inni meg som var umulig å glemme eller få bort..

Enormt mange folk kommenterte Michael da jeg spilte han hele dagen på jobb, kondolerte, spurte etter cd-ene hans osv.. jeg klarte bare å svare kort med at "jaa, det er trist", ville ikke bli minnet på det (selv om jeg ikke klarer å tenke på annet og har den enorme klumpen i magen og konstant dårlig følelse i kroppen).. det samme når mamma, pappa eller brødrene mine spurte om han.. jeg orket/orker ikke snakke om det.. avisa mamma hadde kjøpt som lå med forsida opp på bordet da jeg kom hjem bare snudde jeg og har ennå ikke lest ennå.. fikser det ikke..

Jeg har hørt mer enn vanlig på Michael, brukt kveldene til å se konsertvideoer osv.. men synes det er vanskelig å se nyhetsreportasjene.. bildene/klippa av Michaels lik må jeg bare snu meg bort ifra..

Først i går etter å ha fått snakket med bestevenninna mi som kom hjem fra ferie har jeg fått grått ut litt.. tårene triller ofte nå..

Jeg tror jeg aldri har grått over noen som har gått bort.. ingen veldig nærme som jeg har mista, med unntak av farfar og bestefar da jeg var ganske liten.. mistet oldemor for noen måneder siden, men er ikke typen som fikser å gråte selv om jeg synes det er forferdelig trist og rart.. Michael har jeg grått så mye for de siste dagene.. Han har vært så enormt viktig for meg og betydd så ekstremt mye...!

Jeg gleda meg sånn til å se han for første gang på konsert.. men han kunne bare ha avlyst hver eneste en kunne jeg fått ham tilbake i live igjen.. Men han har det godt nå heldigvis..

[Caroline]

Huff...jeg har en merkelig følelse om dagen. Jeg bryr meg liksom ikke om noen ting. Som om jeg ikke har noen grunn til å stå opp om morgenen. Det er en tung følelse. (Perfect...nå sender de heal the world på The Voice, sangen som gjorde meg til fan, og tårene triller nedover skinnene. Igjen. :( )

Tanken som hele tiden dukker opp i hode mitt er at dette er feil. Veldig, veldig feil. Og hvorfor... Jeg klarer ikke å akseptere det som har skjedd...og jeg klarer ikke se for meg den dagen jeg vil gjøre det heller. Han hadde så mye igjen å leve for. Tenk at han ikke får sett barna sine vokse opp...It really breaks my heart. :(

Jeg har også vært inne på tanken om at det er iscenesatt som noen av dere har nevnt. Er det egentlig litt enda, klarer ikke å gi helt slipp på det lille håpe jeg har om at han fortsatt lever.
Har vært med venner ganske mye disse dagene, så har hatt noe annet å tenke på. Men så fort jeg er alene igjen om kvelden kommer tårene...

Har ikke hørt så lite på musikk som nå. Det er egentlig MJs musikk som hjelper meg gjennom tunge tider, men det hjelper ikke mye nå. Det er helt annerledes å hører musikken hans nå. De minner meg bare på at han ikke lenger er med oss.


Som Todd Riley sa i et intervju tror jeg ikke noen kommer til å godta dette. Vi er så vant til at når det skjer noe med MJ blir det OK igjen. Han har alltid klart seg...



Men som Ola sa, er jeg også veldig glad han visste han fortsatt var høyt elsket.
Michael har etterlatt seg ikke noe annet enn genial musikk, genial dans, og inspirasjon til verden om å bli etter bedre sted.
Rest in peace, Michael. I'll never let you part, for you're always in my heart. ::<3

[Becka]

Samme her Caroline. Jeg har merket meg at jeg slettes ikke blir glad av musikk. Jeg har forsøkt. Men jeg blir bare trist.

Som jeg allerede har sagt, så vil dette snart roe seg. Folk rundt meg har allerede det, det blir mindre om det på nyhetene osv. Det er jo klart det, livet må jo gå videre... Men jeg sliter. Det går selvfølgelig bra av og til, men jeg kjenner denne fryktelige klumpen... Den gjør så vondt. Jeg har det forsatt så vondt, men føler jeg må late litt som alt går bedre. Da ingen jeg kjenner kan forstå hvor ille det er. Da jeg snakket litt en venninne i går, og fortalte åssen min eks tok dette, så sa jeg bl.a noe av det han skrev, at han savnet MJ. " Savne ham?? " Svarte min venninne da, som om hun ikke kunne forstå hvordan det går an å savne en person man aldri har "kjent". Da sluttet jeg bare å snakke om det. Jeg skjønte da at jeg er temmelig alene med denne sorgen. ( dvs, alene her jeg holder til, og de jeg går sammen med altså. )

For jeg skjønner at jeg så absolutt ikke er alene med sorgen, når jeg leser hva dere skriver. Alle sørger forskjellig, men jeg kan føle smerten deres som min egen. Hva skal vi gjøre.....:(

Michael::<3

[Shabana]

Dagene er tunge... fra ca 0730 til 1530 sitter jeg på nett, leser nyheter og snakker med andre fans verden over. 16 reiser jeg på jobb hvor jeg drukner sorg og tanker i å gjøre så mye som mulig for å slippe å tenke.

På lørdag trodde jeg at opplevelsen på Youngstorget og det å være med andre fans ville få meg til å takle dette bedre, men nå faller jeg bare lenger og lenger ned. Håpløsheten jeg føler nå og ellers tankene får svirre fritt er så vond.

Som Caroline sa så er det jo sangene hans som pleier å trøste, men nå er det ikke helt slik. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få trøst, og ikke vet jeg om noen her jeg bor som føler som jeg gjør,eller som kan forstå meg litt en gang.

Jeg trodde jeg virkelig hadde insett og akseptert at Michael er... men i natt skjønte jeg at det var helt feil. I natt kom tårene som aldri før og de ville ingen ende ta. Jeg gråter fremdeles... jeg spiser ikke og jeg sover nesten ikke.
Det som gjør dette så mye verre er at jeg vet jeg må ta meg sammen! Jeg har tross alt en familie å ta meg av, men akkurat nå orker jeg ingenting. Jeg skammer meg over sorgen jeg føler fordi den går utover datteren min, og noe hun ikke forstår skal ikke gå utover henne.

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hvor jeg skal begynne for å få bukt med apatien og den bunnløse sorgen...

[Arrakiss]

Michael Jackson... Hvor skal jeg begynne?

Det hele startet i 1985 med Thriller for min del. Jeg var 5 år gammel og min søster som er 8 år eldre var naturligvis stor fan. MTV var i sin spede begynnelse å i ettertiden er det lett å se hvem som formet musikkvideoene vi ser idag, nemlig MJ selv. I starten var det det visuelle jeg falt for, showet, dansen og effektene... Dette var magisk. Jeg husker jeg satt oppe til langt etter leggetid som 8-9 åring å så Thriller på MTV å skremte livskiten ut av meg selv... Men jeg elsket det.

Etter kort tid begynte jeg å få ørene opp for musikken og tekstene hans.
Jeg slukte alt av avisartikler, bilder og tv-programmer jeg kom over. Jeg har til dags dato en hel bråte med gamle avisutklipp. Brev sendte jeg også avgårde men fikk dog aldri noe svar desverre...

I denne alderen begynte jeg med dans.. Jeg ble etterhvert temmelig kjent med alle hans steg og bevegelser og har en hel rekke med skoleopptredner bak meg. Det er gode minner... Som mobbeoffer på barneskolen, var musikken og dansen til Michael det som løftet meg opp når jeg var nede og fikk aksept istedet for mobbing. Han var på den måten min fadder eller skytsengel om dere vil...

I 1992 skulle Michael endelig stå på norsk jord. Problemet var at jeg aldri fikk oppleve dette... Jeg var allerede booket av mine foreldre til en sverigetur. Så trist hadde jeg ikke vært på mange år og jeg gikk med min fineste Michael T-skjorte hele ferien (uten å vaske den) på trass til moren min.
Heldigvis skulle det ikke gå mange årene før jeg fikk sjansen igjen, å den 19. august 1997, stod jeg på Vallehovin ett steinkast fra scenen.
Det hele var magisk... Der stod han kun få meter fra meg, denne mannen som hadde gjort så mye for meg uten å i det hele tatt vite at jeg eksisterte.


Det var med stor skepsis jeg først mottok budskapet om at Michael var blitt syk... Jeg fikk ganske raskt vite om hendelsen å fulgte det hele fra CNN.
Disse var også de siste som bekreftet han død, å jeg håpet i det lengste at dette måtte være en misforståelse....men desverre.
Han etterlater seg den største musikalske arven verden har sett, å han vil bli snakket om i uoverskuelig fremtid.

Jeg takker deg Michael for at du var der med musikken og dansen da jeg trengte den som mest. Uten deg hadde min barndom vært noe mye mye verre enn den var... Jeg finner fremdeles trøst og glede i musikken din...

Må du hvile i fred...

[Hgee]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!:( frem til lørdag gråt jeg konstant...så bare sluttet det! Når jeg er alene er alt nesten normalt...jeg tenker på det konstant, men det er ikke på en sånn måte at jeg får vondt inni meg, som det var i førsten. Jeg vet at han er død, men det går ikke inn! Hode mitt vet det, men følelsene og kroppen klarer ikke å godta det. Bare sånn plutselig! Det er ikke noe annerledes å høre på musikken eller noe! Men når jeg er med andre folk, da er jeg lei meg. Hvis noen snakker om det ber jeg dem holde opp og jeg får tårer i øynene. men det er det eneste... Derfor er jeg redd at når alt sirkuset er over, begravelsen er over, folk har "glemt" det og man hører ikke michael jackson overalt hvor man går, at det da skal gå opp for meg, for jeg kjenner inni meg at jeg ikke kommer til å komme over dette med det første... Det er en klump i magen, og jeg kjenner at det må bli verre hvis det skal bli bedre... det er merkelig, men jeg klarer bare ikke skjønne det.

[Becka]

Jeg er motsatt Hgee.. Jeg tenker på ham hele tiden når jeg er alene. Jeg klarer fint å snakke om ham med andre uten å begynne å gråte eller føle en intens smerte. For da er jeg liksom så opptatt med å prate. Skjønt jeg har tilbringt veldig mye tid alene i det siste, så det er vel noe med det at når jeg først er med folk, så sørger jeg ikke. Det finnes grenser! Jeg har siden han døde ikke orket å høre på musikken hans. Jeg ser de stadig spiller på vh1, og også voice. Jeg er sånn, trykker for å se, men så fort jeg ser han er der, så svitcher jeg bort fra det igjen. Nesten som jeg har brent meg. Men i sted, på voice spilte de " will you be there ". Jeg svitchet straks bort og begynte å gråte bare det lille glimtet jeg fikk. Men så bestemte jeg meg for at nå var det nok, kanskje like greit å få det ut. Så jeg gikk tilbake til kanalen og så ferdig sangen. Jeg hadde ikke sjans til å holde tårene tilbake, men jeg har faktisk ikke gråt siden jeg kom hjem fra jobb den dagen/natten han døde. Nettopp fordi jeg har jo unngått å se ham! Ja jeg har lest nyheter, og det er ille nok det, men å se ham i action, gamle minner osv. Har vært for vondt og orke å face.... Men jeg skjønner jeg må. Man må face det.... Og forhåpentligvis vil det med tiden ikke bli så vondt å se og høre på ham. Kanskje vil han en gang i fremtiden være en trøst igjen. Selvom jeg ikke kan se for meg det akkurat nå. Han var jo trøsten! Hvor skal jeg finne trøst nå? :(

[Becka]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!:( frem til lørdag gråt jeg konstant...så bare sluttet det! Når jeg er alene er alt nesten normalt...jeg tenker på det konstant, men det er ikke på en sånn måte at jeg får vondt inni meg, som det var i førsten. Jeg vet at han er død, men det går ikke inn! Hode mitt vet det, men følelsene og kroppen klarer ikke å godta det. Bare sånn plutselig! Det er ikke noe annerledes å høre på musikken eller noe! Men når jeg er med andre folk, da er jeg lei meg. Hvis noen snakker om det ber jeg dem holde opp og jeg får tårer i øynene. men det er det eneste... Derfor er jeg redd at når alt sirkuset er over, begravelsen er over, folk har "glemt" det og man hører ikke michael jackson overalt hvor man går, at det da skal gå opp for meg, for jeg kjenner inni meg at jeg ikke kommer til å komme over dette med det første... Det er en klump i magen, og jeg kjenner at det må bli verre hvis det skal bli bedre... det er merkelig, men jeg klarer bare ikke skjønne det.

Det er noe med det. Jeg tror ikke jeg har orket å face det som jeg nevnte litt her. Jeg har det vondt liksom. Men jeg hylgråter ikke å skriker whyyyyy.... Ja, jeg "frykter" litt det samme som deg. Men vi må bare ta når det kommer. Ikke alltid det kommer heller. Det er ikke alle som må ha den der heller. Alle er forskjellige. Men man føler liksom at man må få et utløp for det. Men det kan man få på så mange måter. Jeg gikk å tenkte på i sted at jeg trenger en avslutning etterhvert. At kanskje det ville hjulpet meg å gått videre. Jeg er redd jeg ikke får vært med på noen samlinger om det er nå.... Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, men noe må jeg gjøre, i allefall....

[Kikki]

Hei alle Jackson fans! Jeg er ny her på forumet, et flott forum by the way :)

Jeg er nødt til å få lettet litt fra hjerte og hodet mitt. Jeg føler meg tom, ensom, redd og nesten desperat. (noen andre som kjenner følelsen?) Etter at jeg hørte om hans død har jeg ikke tenkt på annet enn Michael. Jeg tenker på han hvert eneste sekund, og jeg kjenner at det er vanskelig å gjøre de vanlige tingene i dagliglivet. Jeg møter venner, går på jobb osv, men jeg har ingen glede i det. Det virket som om alt raste og snudde alt på hodet når han døde. Jeg føler jeg har mistet en god venn, selvom jeg aldri kjente han personlig, så føltes det som om han alltid var der, også plutselig brått ble han borte. Jeg tror han betydde mer for meg enn jeg trudde han gjorde. Jeg gråter hver eneste dag, ikke hylgråter, men gråter alltid litt av og til, hvis jeg hører sangene hans eller ser på filmer av han osv. Jeg kjenner at jeg alltid må lese på nyhetene om det står noe nytt, selvom jeg egentlig burde holde meg unna det, for blir jo bare mer deprimert av det.

Dette er virkelig vanskelig ass, det gjør vondt i hjerte og i magen, og jeg har ikke spist ordentlig på lenge, jeg har ikke matlyst og ingenting smaker. Jeg tenker hele tiden på hvis bare man kunne skrudd tilbake tiden!! At det ikke skulle skje, og det skulle ikke skje.. :( han skulle jo ikke dø nå..Det virket som om ting begynte å roe seg litt ned i livet hans, og at han følte seg ny og sterk! klar for det siste showet! Så klippet fra TII øvingen, og han så fantastisk ut, sterk, sexy, glad, engasjert. Det så ut som den Jackson som stod på scenen på 80 og 90 tallet. Heldigvis fikk han oppleve denne gleden før han døde. Det var jo på scenen han hørte til.

Det er så mye på nyhetene nå, om hvordan han døde, rykter osv osv..masse dritt, og kanskje noe er sant å..hvem vet. Men jeg syns det er så trist at de legger ut ting som at han missbrukte medisiner, at han var i elendig form når han var død. Fant et lite utsagn fra Romerikes Blad i går. Står : "Det stemmer bare ikke for meg. Jeg har bedre av å dø. Jeg har ingen andre veier å gå. Jeg er ferdig." -Michael Jackson, sagt 21 Juni om det forestående combacket. Sånne ting blir jeg trist av, og jeg vil ikke tro på det. Men blant alle de vondt beskjedene og ryktene, så sprer også sakte men sikkert det gode som Michael Jackson var ut til folk, og mange skifter mening og syn på han, og det gode kommer endelig fram. Han var aldri den mannen som mange trudde han var. Michael Jackson var et menneske, et godt menneske som spredde glede rundt seg til alle mennesker, en fantastisk far, Elsket fansen sin og dømte aldri. Han var unik og edel.

Jeg er så redd når ting begynner å roe seg, at det da skal gå opp for meg at han faktisk er død. Det er en tanke som ikke gir mening, og jeg forstår ikke hvorfor han måtte gå så tidlig..Hvorfor måtte dette skje? Jeg føler jeg har mistet en del av meg og mistet en del av barndommen min. Det er ubeskrivelig vondt :( Det er godt at dette forumet finnes, så vi kan holde sammen og fortsette å diskutere og prate. Takk folkens :) cool3

[Shabana]

Hei Kikki.
Velkommen til oss. :)
De fleste her inne skjønner nok hvordan du har det, og for min del satte du ord på mye av det jeg selv har tenkt og følt den siste uken...
Kan ikke fatte at på denne tiden for en uke siden så satt jeg akkurat her og oppdaterte nyhetssider konstant + hadde BBC på i bakgrunnen.

Men, nå er det opp til alle fans å holde sammen, overbevise verden at den MJJ de trodde han var aldri eksisterte. Det er vår oppgave å fortsette den kampen Michael satte i gang for lenge siden, og vi skal klare det bare vi holder sammen: "MAKE THIS WORLD A BETTER PLACE!"

Nok en gang, hjertelig velkommen til oss. Håper du finner trøst her, og at vi som gruppe igjen skal kunne glede oss sammen over de fantastiske tingene Michael oppnådde i livet sitt.

[miriam]

Kikki, Jeg kjenner meg veldig igjen i det su skriver... Det er vel kanskje merkelig for mange andre... Men det er som om en del av meg er borte. Verden ser plutselig så annerledes ut nå som Michael Jackson ikke lenger lever...

Men på et vis lever han jo videre i alt han så uselvisk har delt med verden av sitt fantastiske talent! Han har satt sype spor hos mange. Jeg tror alrdi at den biten av meg som er borte vil bli fylt igjen, men kanskje det med tiden vil kjennes mindre tydelig, og at minnene kan ta noe av plassen...

[Becka]

Hjertelig velkommen Kikki.

Som Shabana sier, her er det mange som forstår akkurat hvordan du har det.
Jeg for min del har fått det verre og verre siden han døde. Jeg har slitt så utrolig. I dag måtte jeg til legen... ( Dette er ikke Michaels død ene og alene. ) Men virkelig, hans død har vært et stort tap for meg personlig. Jeg visste han betydde mye for meg. Men nå skjønner jeg virkelig hvor mye... Han har løftet meg opp når jeg har vært nede, så mange ganger. Han har trøstet meg langt mer enn jeg trodde. Det merker jeg så godt nå. For jeg har ingen trøst! Og uten hans trøst, har jeg rett og slett vært utrøstelig.

For noen som leser mye av det vi skriver vil det kanskje være helt uforstålig at vi kan ha det så ille. Jeg er veldig takknemlig for alt han gitt meg, og selvom han der borte, så vil han leve videre i fansen. Derfor er dere blitt veldig viktig for meg.

Vi skal klare dette, sammen. :) Jeg håper at vi i kan ha muligheten til å møtes i ny og ne i fremtiden. Jeg har ikke fått vært med på noe frem til nå, men det har aldri stått på lysten i allefall.

[monaaliz]

What A huge loss to us, to the world, we lost the greatest, most truest, the warmest and most loving soul to ever have stepped foot on our planet, but this world was truly beneath U MJ, U tried your best, but the human heart can really turn blind and greedy with time, those who stayed true 2 them selves & their heart saw who and what U where & what U where trying 2 do, I am just afraid there will be no one, 2 bring us all back together again, where did we go wrong?
I used 2 dream, I used 2 glance beyond the stars, but now, that U left us, I don’t know where we are, although I know we are drifting far, maybe now you are in the place that you deserved to be in, all along, the world you dreamed of, I will keep my eyes open, I will look for good in this world, I will try my best to help, I will stay strong and not give up, if you kept on going till the last day, then I have no excuse!

har ikke klart og sove i natt, litt mer av hva jeg tenker nå!


Laughing is not the same anymore, doing all the daily things is harder, small obstacles seem impossible, food does not taste the same, I cant sleep until my body gives in, ill cry my self to sleep, with your music on, and wake up while its still playing, again crying!

Am looking forward to your memorial, in a strange way! To get together with other humans that understand and feel the same, now its summer and there’s no work and no school, it makes the day bearable, but after that, then what will I do?

When the days become darker, when people will forget, I know I won’t!

I hope your final resting place will be at never-land, am going to go there, I hope your spirit still lingers there, I hope it will give me strength to keep going, I always knew you where my all, but when I lost you, when WE lost you, It seems as if I can’t go on…..

[monaaliz]

Sometimes I laugh, out of disbelief! I can’t believe its written RIP MJ all over face book, I can’t believe I am actually morning your loss, it feels like this was not supposed to happen at this time.


It feels surreal, like a bad horrible nightmare, and please could someone just wake me up? How will life go on? How can the universe survive with your love and light GONE!?
why has not darkness consumed everything, seems impossible for anything to function without you, that’s why am still waiting for you to announce that this was not true, that you still exist in our universe, will everything start to fall apart slowly? Will you come back in another form? Will you maybe wake up again? Or will this darkness continue and become the way of life? Will all hope be lost?

Do we have a say in this? can we choose

[monaaliz]

http://www.youtube.com/watch?v=V5CK51bz6fM

[Shabana]

Veldig vakker video. Den klarte faktisk å lokke frem noen tårer :(

No air...

[Kikki]

off..Dette er tungt :( Jeg tenker på Michael hver eneste dag, det er det aller første jeg tenker på når jeg våkner. Det blir bare mer og mer uvirkelig for meg, at han er borte. Jeg skjønner det ikke, og tror fortsatt at han lever. Det føles så håpløst og meningsløst at han er borte. Jeg elsker han mer og mer for hver dag som går.

Håper også etterhvert at det roer seg, noe det vil gjøre. Men jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan verden skal fungere uten han :( Tok kanskje litt i nå, men akkurat nå føles det sånn.. Jeg savner han utrolig mye og håper hele tiden på at han skal komme tilbake. Han vil alltid bli husket og elsket, og musikken lever for alltid! Det er en god trøst :) Michael forever :<3

[Shabana]

For min del har ting blitt litt bedre... men jeg har jo vært så heldig at jeg har fått vært en del sammen med andre fans. Jeg tror det har vært stor hjelp for meg, så takk til alle her inne jeg har vært i kontakt med :huggle

Eller blir det litt ofte som for Kaja for meg også, spesielt på jobb når han er på forsiden av et blad eller en avis. I tillegg har vi alltid på P4 på jobb og der spiller de MJ musikk som aldri før. På en måte blir jeg glad fordi de holder ham "i live" og på den andre siden blir jeg sint fordi de ikke kunne gjøre det før... :(

I går var en merkelig tung dag. Jeg så veldig mye opp mot himmelen og lette etter skyformasjoner som (med litt fantasi) var MJ- relatert. Jeg så mye rart og fikk til slutt et bilde også :) Hvis du har litt fantasi så kanskje du ser hva jeg ser også ;)

http://img33.imageshack.us/img33/2307/0682x.jpg

Senere på dagen måtte jeg på jobb, men siden jeg har så snille og forståelsesfulle medarbeidere slapp jeg unna kundebehandling i går og drev for det meste bak med andre arbeidsopgaver. Godt å kunne slippe ting løs når man føler behov for det :)

Jeg håper at alle her inne føler at det går litt lettere om dagen! :huggle

[miriam]

Jeg syns faktisk den skyen i midten kan være to MJ-relaterte ting... Det ene er MJ på tå, slik han gjør etter moonwalken i billie jean,

http://ddisbored.files.wordpress.com/2009/06/michael-toe1.jpg

og den andre er MJ i den posen hvor han har den ene hånden på brystet, og peker utover med den andre armen... men han har ingen hatt... og det skulle han jo ha hatt. :p

http://www.shoppingblog.com/pics/michael_jackson_o2_concert_2009.jpg

Edit: oi! og nå som jeg sitter her og ser, så ser den jo faktisk ut som bildet i signqaturen din. MJ med englevingene!

[Kikki]

Sant det! Syns det lignet på den posituren hvor han står med armen på brystet og den andre ut i lufta. :) aaww, Michael Jackson i skyene :)

[Hege Christine]

Hei Kikki

Jeg forstår godt hvordan du føler deg. har hatt det på akkurat samme måten. Mye av det du skriver kunne jeg skrevet selv... (Derfor har jeg kopiert det du har skrevet, og endret litt slik at det passer til meg)

Jeg følte meg tom, ensom, redd og nesten desperat. Etter at jeg hørte om hans død har jeg ikke tenkt på annet enn Michael. Jeg tenkte på han hvert eneste sekund, og jeg merket at det var vanskelig å gjøre de vanlige tingene i dagliglivet. Jeg møtte venner, gikk på jobb osv, men jeg hadde ingen glede av det. Det virket som om alt raste og snudde alt på hodet når han døde. Jeg følte jeg har mistet en god venn eller et familiemedlem, selvom jeg aldri kjente han personlig, så føltes det som om han alltid var der, også plutselig brått ble han borte. Jeg tror han betydde mer for meg enn jeg trudde han gjorde. Jeg gråt hver eneste dag, ikke hylgråt hele tiden, men gråt alltid litt av og til, eller hikstet og gråt høyt hvis jeg hørte sangene hans eller så på filmer av han osv. Jeg måtte lese på nyhetene om det sto noe nytt, selvom jeg egentlig burde holde meg unna det, for jeg ble jo bare mer deprimert av det. Og jeg var deprimert, jeg var sur og lei mot mann og barn, jeg var giddaløs, og rett og slett bare dritt lei alt... Satt stort sett bare i sofan, eller lå i sengen.

Hvorfor måtte dette skje? Jeg følte at jeg har mistet en del av meg og mistet en del av barndommen min. Hvordan skulle verden kunne gå videre?? Det var grusomt, det gjorde vondt i hjerte og i magen. Jeg tenkte hele tiden på hvis bare man kunne skrudd tilbake tiden!! At det ikke skulle skje, og det skulle ikke skje.. han skulle jo ikke dø nå! Jeg la meg til og med tidlig en kveld, kl åtte tror jeg, og tenkte så hardt jeg kunne på at tiden skulle skrus tilbake og at jeg skulle våkne opp og alt var som før... Jeg ba til og med til gud ennå jeg ikke er kristen, jeg sa han kunne ta meg istede bare MJ fikk leve, for barna, fansen og alle han hjalp rundt om i verden. Det værste var at kl 24 ringte telefonen, det var min venninne Heidi som ringte akkurat som hun gjorde kl 24 torsdagen 2 uker tidligere og fortalte meg at han var død. Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde klart det... Men, nei... Jeg måtte skuffet konstantere at alt var som før :(

Men så skjedde det noe. Det var faktisk igår. Plutselig hadde jeg en god dag, jeg følte meg lett og fornøyd. Ja, jeg visste at han var død, men på en måte hadde det sunket inn, jeg hadde forstått at det er sånn det er og desverre ingenting å gjøre med. Livet må gå videre. Jeg hadde det fint på jobben, kunne fleipe igjen, dro til en venninne på kvelden og det var også hyggelig og praten gikk lett om andre ting en MJ. Om MJ også, men uten å gråte!!! Har hatt en fin dag i dag også :)

Forteller deg dette for å gi deg håp! Det går over!! Livet går videre. jeg vet som du ser akkurat hvordan du har det, men det synker inn etterhvert og blir til å leve med. Hvor lang tid det tar varierer, men det blir lettere :)

Jeg tenker fremdeles på han hvert sekund, og har musikken hans i hodet hele tiden, men det føles mye bedre nå...

Klem fra Hege

[Kikki]

Tusen takk Hege, virkelig..tusen tusen takk..! Det betyr masse for meg, og det gir meg trøst. Jeg er glad for at vi kan stå sammen, og trøste hverandre og gi hverandre håp! :)STOR KLEM!

[Camilla]

Det har vært ganske så vanskelig ja. Har ikke grått foran noen her hjemme. Har grått, men alene.. Det er liksom ingen å snakke med her som skjønner hvordan jeg har det.. Men må si at det virkelig hjelper å komme til dette forumet :)

67 <--- Den lille dotten er bilde xD

Jeg kan også se Michael i skyene :uskyldig

[monaaliz]

It feels surreal, like a bad and horrible dream; please could someone just wake me up? How will life go on? How can the universe survive, with your love and light GONE!?


Why has darkness not consumed everything? Seems impossible for anything to function without you! That’s why am still waiting for you to announce that this was NOT TRUEhttp://img2.timeinc.net/people/i/2007/startracks/070416/michael_jackson.jpg

[Luna]

Jeg har misttet min drømme kjæreste for bestandig men hann vil bestandig være i mitt hjerte men det vil aldrig bli det samme jeg bruktte og drømme meg bort at jeg hvar sammen med ham over alt og at vi elsket hver andre mer en alt jeg ville passe på ham og beskjytte ham mot alt vondt i hele verden jeg ville dø for ham hann var verden deiligste mann i mine øyne Hann er den eneste mannen i mitt liv jeg kann ikke elske noen annen jeg elsket deg som det menneske du er og ikke på grunn av dine penger da du døde var det denn verste dagen i mitt liv hvorfor måtte du dø jeg tenker på deg natt og dag dette gjør så fryktelig vondt mine tårer gjør ikke annet en og renne JEG elsker deg Michael Jackson du er min gud Jeg tenker bare jeg hadde vært der hos deg da det fryktelige skjedde med deg kansje jeg kunne ha gjort noe for og stoppe det kanskje du hadde vært i live nå hvem vet en som vil elske deg så lenge jeg lever når skal det slutte og gjøre så vondt i mitt hjerte og sjel MÅ DU FÅ LOV TIL OG VILE I FRED MIN ELSKEDE ENGEL MVH LUNA

[monaaliz]

When we used to drool over Michael’s GOLD PANTS and all the sexy videos LOL :D sorry MJ, but girls will always remain girls
http://www.youtube.com/watch?v=RBK--fIqszo
http://www.youtube.com/watch?v=yxDPDWJnEso
http://www.youtube.com/watch?v=sUT6C2CKUPs
http://www.youtube.com/watch?v=DqbOHaMiTk0
http://www.youtube.com/watch?v=WVZ6iK2z2ds
http://www.youtube.com/watch?v=XLrbxR37leA&feature=related


you are the only man that has ever Quenched my desire :D

[Calaquendi]

Thinkin of the day, when you went away
What a life to take, what a bond to break
Ill be missing you

[PearlRain]

Dere skriver så vakre ting om Michael.. Hva skal man si da..

For meg var Michael en inspirasjonskilde og en person å beundre. Både når det gjaldt musikken, låtskrivingen og dansinga hans, men også personligheten og styrken han sin. Som alle dere andre der ute, savner jeg ham dypt.. Men jeg tenker slik at livet er ikke evig, og en dag treffes vi alle igjen, så man trenger ikke være redd. Tenk på hva Michael har gitt oss.. og ikke minst, kjærligheten som aldri vil forsvinne. Ta vare på alt folkens, og stå ved hans navn og minne :)

Verden har mistet en person, og himmelen har fått tilbake engelen sin..


Jeg kan aldri glemme Michael Jackson, fordi han var et så flott menneske! R.I.P.

[Caroline]

Thinkin of the day, when you went away
What a life to take, what a bond to break
Ill be missing you


::<3 *gråtesmiley*

[morten77]

"Shiny and sparkely and splendidly bright..
here one day..gone one night..
Gone too soon.

Miss you Michael...

[morten77]

"Shiny and sparkely and splendidly bright..
here one day..gone one night..
Gone too soon.

Miss you Michael...

http://www.youtube.com/watch?v=53xzxeEwXT8

[PearlRain]

Nydelig sang det der.. veldig trist.. og så fint bilde det var av Michael.
Blir fortsatt litt overrasket når jeg tenker på ham, for plutselig kommer tanken opp at.. OI han er jo borte..

[morten77]

Nydelig sang det der.. veldig trist.. og så fint bilde det var av Michael.
Blir fortsatt litt overrasket når jeg tenker på ham, for plutselig kommer tanken opp at.. OI han er jo borte..

jeg også..akkuratt som jeg ikke vil godta det..at jeg plutselig skal bråvåkne, å tenke at det var bare ett mareritt... Men jeg våkner jo aldrig:(

[Mrs_Moonwalker]

Meningen med Michaels liv og hans unikhet har bare så vidt begynt å vise seg. The world ain't seen nothing yet... I'll make sure of it.

[morten77]

Hei alle Jackson fans! Jeg er ny her på forumet, et flott forum by the way :)

Jeg er nødt til å få lettet litt fra hjerte og hodet mitt. Jeg føler meg tom, ensom, redd og nesten desperat. (noen andre som kjenner følelsen?) Etter at jeg hørte om hans død har jeg ikke tenkt på annet enn Michael. Jeg tenker på han hvert eneste sekund, og jeg kjenner at det er vanskelig å gjøre de vanlige tingene i dagliglivet. Jeg møter venner, går på jobb osv, men jeg har ingen glede i det. Det virket som om alt raste og snudde alt på hodet når han døde. Jeg føler jeg har mistet en god venn, selvom jeg aldri kjente han personlig, så føltes det som om han alltid var der, også plutselig brått ble han borte. Jeg tror han betydde mer for meg enn jeg trudde han gjorde. Jeg gråter hver eneste dag, ikke hylgråter, men gråter alltid litt av og til, hvis jeg hører sangene hans eller ser på filmer av han osv. Jeg kjenner at jeg alltid må lese på nyhetene om det står noe nytt, selvom jeg egentlig burde holde meg unna det, for blir jo bare mer deprimert av det.

Dette er virkelig vanskelig ass, det gjør vondt i hjerte og i magen, og jeg har ikke spist ordentlig på lenge, jeg har ikke matlyst og ingenting smaker. Jeg tenker hele tiden på hvis bare man kunne skrudd tilbake tiden!! At det ikke skulle skje, og det skulle ikke skje.. :( han skulle jo ikke dø nå..Det virket som om ting begynte å roe seg litt ned i livet hans, og at han følte seg ny og sterk! klar for det siste showet! Så klippet fra TII øvingen, og han så fantastisk ut, sterk, sexy, glad, engasjert. Det så ut som den Jackson som stod på scenen på 80 og 90 tallet. Heldigvis fikk han oppleve denne gleden før han døde. Det var jo på scenen han hørte til.

Det er så mye på nyhetene nå, om hvordan han døde, rykter osv osv..masse dritt, og kanskje noe er sant å..hvem vet. Men jeg syns det er så trist at de legger ut ting som at han missbrukte medisiner, at han var i elendig form når han var død. Fant et lite utsagn fra Romerikes Blad i går. Står : "Det stemmer bare ikke for meg. Jeg har bedre av å dø. Jeg har ingen andre veier å gå. Jeg er ferdig." -Michael Jackson, sagt 21 Juni om det forestående combacket. Sånne ting blir jeg trist av, og jeg vil ikke tro på det. Men blant alle de vondt beskjedene og ryktene, så sprer også sakte men sikkert det gode som Michael Jackson var ut til folk, og mange skifter mening og syn på han, og det gode kommer endelig fram. Han var aldri den mannen som mange trudde han var. Michael Jackson var et menneske, et godt menneske som spredde glede rundt seg til alle mennesker, en fantastisk far, Elsket fansen sin og dømte aldri. Han var unik og edel.

Jeg er så redd når ting begynner å roe seg, at det da skal gå opp for meg at han faktisk er død. Det er en tanke som ikke gir mening, og jeg forstår ikke hvorfor han måtte gå så tidlig..Hvorfor måtte dette skje? Jeg føler jeg har mistet en del av meg og mistet en del av barndommen min. Det er ubeskrivelig vondt :( Det er godt at dette forumet finnes, så vi kan holde sammen og fortsette å diskutere og prate. Takk folkens :) cool3

Vet akkuratt hvordan du har det, har det sånn jeg å,før jeg kom til dette forumet,(ikke vært her så lenge) så hadde jeg ingen å prate med etter han gikk bort,venner av meg syns han har bra musikk, men der stopper det å ,di bryr seg ikke så mye mer. Jeg hadde det veldig tungt, isolerte meg fra omverden,hviste ikke hva jeg skulle gjøre,tårene rant konstant mer eller mindre i nesten to mnd. fortsatt så har jeg veldig tunge dager her å der,hvor tårene renner å ikke lyst til å ståopp fra senga..men det ble litt bedre etter jeg fikk pratet ut om det her inne,å her forstår alle hvordan man har det..
håper du som meg finner trøst her inne å du for bearbeidet sorgen..:huggle

[kingofpopforever]

men skal bare seie,, eg har det jævelig etter den dagen eg leste på sol.no at michael har gått bort:(( eg aldri gløyme det bilde av michael som eg så når eg skulle sjekke nyheter før eg skulle legge meg den natten..fra den dagen til i dag det ikke har ikke vært en dag uten at eg ikke har hørt eller sett hans video.. eg klandrer meg at kor for eg var ikke så opptatt av han som eg skulle være, eg føler tomt inn i meg,, har ikke vært så lei meg når min egen mormor gikk bort tre år siden:((
har hørt hans musikk .. har fulgte hans liv gjenom mediene ,, men fikk aldri mulighet til å oppleve hans noe av hans konsert,, gledet meg at eg kunne se han på tv når han skulle holde sine konsert i london.. men i steden for sitter med mitt lives stort sjokk som føles at aldri går over..:((

[morten77]

men skal bare seie,, eg har det jævelig etter den dagen eg leste på sol.no at michael har gått bort:(( eg aldri gløyme det bilde av michael som eg så når eg skulle sjekke nyheter før eg skulle legge meg den natten..fra den dagen til i dag det ikke har ikke vært en dag uten at eg ikke har hørt eller sett hans video.. eg klandrer meg at kor for eg var ikke så opptatt av han som eg skulle være, eg føler tomt inn i meg,, har ikke vært så lei meg når min egen mormor gikk bort tre år siden:((
har hørt hans musikk .. har fulgte hans liv gjenom mediene ,, men fikk aldri mulighet til å oppleve hans noe av hans konsert,, gledet meg at eg kunne se han på tv når han skulle holde sine konsert i london.. men i steden for sitter med mitt lives stort sjokk som føles at aldri går over..:((

Sorgen over hans bortgang kommer aldrig helt til å forsvinne for min del,man takler det kanskje bedre etterhvert, men det kommer til å ta tid,hvertfall for meg..
Men det er utrolig viktig å ha noen som du kan prate med,som lytter til hva man sier,ikke bare hører..Men man må uansett gi det tid,,la sorgen komme når den kommer,å gi slipp når du er klar for det..her inne er vi alle i samme båt..

[Becka]

Noen andre av dere som snakker til Michael av og til? Jeg har gjort det noen ganger, da gjerne til det store innrammede bilde jeg har på soverommet. Det føles litt godt å kunne gjøre det. Lette litt på hjertet, og bare si ut høyt hvordan man har det. Istedet for å sitte å snakke høyt ut til seg selv, så er det godt å kunne gjøre det til Michael på en måte.

Her en dag sa jeg, at jeg skulle late som Michael gav meg svar tilbake, og hvilke svar jeg var sikker på han ville gitt meg. Her er det :

" Linda, I need you to be strong. I know its hard, but you cant waste any more time feeling sad and hurt over me. Cos you are needed! I need you to contigue my work, contingue making the world a better place. Spread my words! Life is too short. You dont need to be afraid. If you love me as much as you say, you will stop waste time, and move on. "

Vel....:) Jeg er ikke dermed sagt kurrert.:p Men jeg skal virkelig bevise hvor mye han betyr, med å nettopp stable meg selv på bena igjen og spre godskapen hans!

[morten77]

Noen andre av dere som snakker til Michael av og til? Jeg har gjort det noen ganger, da gjerne til det store innrammede bilde jeg har på soverommet. Det føles litt godt å kunne gjøre det. Lette litt på hjertet, og bare si ut høyt hvordan man har det. Istedet for å sitte å snakke høyt ut til seg selv, så er det godt å kunne gjøre det til Michael på en måte.

Her en dag sa jeg, at jeg skulle late som Michael gav meg svar tilbake, og hvilke svar jeg var sikker på han ville gitt meg. Her er det :

" Linda, I need you to be strong. I know its hard, but you cant waste any more time feeling sad and hurt over me. Cos you are needed! I need you to contigue my work, contingue making the world a better place. Spread my words! Life is too short. You dont need to be afraid. If you love me as much as you say, you will stop waste time, and move on. "

Vel....:) Jeg er ikke dermed sagt kurrert.:p Men jeg skal virkelig bevise hvor mye han betyr, med å nettopp stable meg selv på bena igjen og spre godskapen hans!

går ikke en dag uten michael sanger her, ikke en dag uten at jeg ser opp på himmelen å tenker/sier " your legacy will live forever,love you michael...

[MJ-Zin]

Jeg gjør også det.. Ikke en dag uten å se opp på himmelen og si "Thank You, Michael!" Ikke en dag uten å tenke og snakke om den vidunderlige og herlige Michael Jackson.. Han var talentfull, han ga oss så mye, han hjalp oss gjennom tøffe tider, han var og er inspirasjonen.. His legacy will live FOREVER on..

I Love You From The Bottom Of My Heart, Michael Joseph Jackson.. Yesterday, Today and FOREVER!!

[morten77]

Tusen takk Hege, virkelig..tusen tusen takk..! Det betyr masse for meg, og det gir meg trøst. Jeg er glad for at vi kan stå sammen, og trøste hverandre og gi hverandre håp! :)STOR KLEM!

Her er noen fine ord fra michael.....

her inne er du aldrig alene:)

http://www.youtube.com/watch?v=zy3zIe-HFfA

[morten77]

http://www.youtube.com/watch?v=9o5xyguY7-Q

[Birdy]

http://www.youtube.com/watch?v=9o5xyguY7-Q
Tenk at verdens beste entertainer kunne være så ydmyk...
"I can't take credit for it, it's from heaven above"8-26-03respect

[eps]

Michael Jackson... hmm hvor skal jeg begynne, jo kanskje med hvordan jeg ble en fan. Når jeg var liten hørte jeg mye på the jackson 5, men jeg kan egentlig ikke huske så mye av det da. Har vell alldtid hørt litt på han liksom, men det var i 7. klasse da jeg virkelig åpnet øynene mine og så hvem du var. Vi hadde om deg på skolen i musikken, oh my god jeg ble satt ut av deg, jeg var så intresert i bare å få vite mer og mer om deg, å få mer og mer av deg, jeg kunne aldri bli lei. Vi hadde en prøve om deg etter vi var ferdige å ha om deg, jeg husker at jeg ble den seste på hele trinnet i den prøven, og musikklæreren sa at når vi skulle skrive om barndommen din ble jeg helt rød i ansiktet og skrev som bare det. Jeg skrev så mye at jeg fikk en stor blemme på tommelen, jeg husker at jeg hadde så vondt i tommelen flere dager senere. Syns det var trist at vi ikke kunne ha mer om deg på skolen, for det var så gøy vi jobbet om deg og når vi jobbet hørte vi på musikken din, det var bare så utrolig koselig. Samme året da jeg og vennene mine øvet til sånn cheerleading opptreden vi skulle ha på skolen, falt jeg for over liksom også sto jeg på en måte i sånn stå på tå stilling, hehe hun ene veninnen min bare ja her tar vi en Michael Jackson, hehe så begynte alle å le. Mitt første intrykk av deg var egentlig stakkars Michael som hadde hudsykdom såånn at han ble lys, men jeg syns også du så litt skummel ut. Men jeg ble bare bedre og bedre "kjent" med deg og da så jeg virkelig hvem du var, og da ble du plutselig kjempe kjekk, at jeg ikke så det med en gang ! Det er egentlig rart at man har så masse følelser fr deg fordi jeg kjenner deg jo ikke, men jeg føler liksom at jeg på en måte har blitt kjent med deg igjennom dine sanger og også når jeg ser på sånne klipp som skal liksom slippe fansen inn i livet ditt å gjøre oss kjent med deg. Det er utrolig hvor lei meg jeg ble når jeg fik høre denne triste meldingen om at du var død, jeg gråt meg i søvn, natt etter natt, gråter fortsatt litt over at du ikke er her med oss lenger. Jeg så et sånn minne program i sverige som varte i 45 minutter jeg satt g gråt hele tiden. Det er så dumt hvordan flk har dømmet deg og sagt så mye dritt om deg uten at de virkelig vet hvem du er, jaja folk tror jo på det meste media sier gså da så det er vel ikke så rart. Du er mitt forbilde Michael, du lærte meg og ikke dømme folk når man ikke kjenner dem, folk kan være stygge men herregud de kan ikke noe for det sier bare jeg og man må ikke dømme noen etter hudfarge, utseende eller stil. Aldri døm noen før du blir ordentlig kjent med dem. All denne driten om at hudfargen din endret seg, altså jeg skjønner ikke hvor folk henter all dene dritten fra, du kunne jo ikke noe for det stakkar, skulle ønske jeg kunne være der fr deg og med deg og støtte deg igjonnom både gode og vonde tider. Det plager meg virkelig at folk ikke kan se hvor snill og søt du var. Du var sm et lite søtt barn, oh Michael. Ditt smil er bare så nydelig at det er til å dø av ja, og dine øyne, wow det er de vakreste jeg har sett. Mitt største ønske er å bli kjent med deg å møte deg en dag, det går jo ikke nå, men det er fortsatt mitt største ønske. Jeg pleier jo å se opp på himmelen på den spesielle stjernen å "snakke" til deg, gud du er så søt, at det går ann å ikke elske deg. Jeg elsker deg mer enn jeg selv kan skjønne, mer enn noen kan skjønne. Tenker på deg nesten hele tiden. I noen situasjoner tenker jeg til og med hva ville Michael gjort her, hehe. For det er ikke bare sangen og dansen som har fasinert meg, men hele deg. Når jeg ser deg smile eller hører deg le så blir jeg bare fylt med glede og har bare lyst til å klemme deg. Jeg tror nok ikke du vil at noen av ss skal være lei oss, men det er vanskelig og ikke være lei oss, om bare folk hadde behandlet deg bedre. uff jaja vi får alle tanke tilbake på disse fine stundene du hadde der du var glad. Du hadde virkelig ett hjerte for hele verden, hvorfor jkan ikke alle bare se det, så hadde det kanskje blitt fred i verden, eller ? jeg savner deg, det er faktisk rart siden jeg sm jeg har sagt før aldri har møtt deg en gang liksom, men jeg savner deg det gjør jeg virkelig. hvordan skal vi lage fred i verden uten deg michael ? vi får vell klare det vi da som elsker deg, bare vi står sammen og gjør det for Michael så skal vi nok klare det, jeg lover deg Michael at jeg vil prøve så godt jeg kan. Tusen takk for å ha gjort meg til ett bedre menneske Michael, for det har du virklelig gjort. oh my god, jeg elsker deg Michael av hele mitt hjerte <3
Jeg vil bare at du skal vite at jeg har tro på alt du gjør og støtter deg, for jeg elsker deg virkelig.

RIP MICHAEL JOSEPH JACKSON <3
gone too soon...


nå skrev jeg rotete gitt, det er sikket masse skrivefeil også men samma det.

[KingOfPop]

Michael Jackson... hmm hvor skal jeg begynne, jo kanskje med hvordan jeg ble en fan. Når jeg var liten hørte jeg mye på the jackson 5, men jeg kan egentlig ikke huske så mye av det da. Har vel alltid hørt litt på han liksom, men det var i 7. klasse da jeg virkelig åpnet øynene mine og så hvem du var. Vi hadde om deg på skolen i musikken, oh my god jeg ble satt ut av deg, jeg var så interessert i bare å få vite mer og mer om deg, å få mer og mer av deg, jeg kunne aldri bli lei. Vi hadde en prøve om deg etter vi var ferdige å ha om deg, jeg husker at jeg ble den siste på hele trinnet i den prøven, og musikklæreren sa at når vi skulle skrive om barndommen din ble jeg helt rød i ansiktet og skrev som bare det. Jeg skrev så mye at jeg fikk en stor blemme på tommelen, jeg husker at jeg hadde så vondt i tommelen flere dager senere. Syns det var trist at vi ikke kunne ha mer om deg på skolen, for det var så gøy da vi jobbet om deg og da vi jobbet hørte vi på musikken din, det var bare så utrolig koselig. Samme året da jeg og vennene mine øvet til sånn cheerleading opptreden vi skulle ha på skolen, falt jeg for over liksom også sto jeg på en måte i sånn stå på tå stilling, hehe hun ene veninnen min bare ja her tar vi en Michael Jackson, hehe så begynte alle å le. Mitt første intrykk av deg var egentlig stakkars Michael som hadde hudsykdom såånn at han ble lys, men jeg syns også du så litt skummel ut. Men jeg ble bare bedre og bedre "kjent" med deg og da så jeg virkelig hvem du var, og da ble du plutselig kjempe kjekk, at jeg ikke så det med en gang ! Det er egentlig rart at man har så masse følelser for deg fordi jeg kjenner deg jo ikke, men jeg føler liksom at jeg på en måte har blitt kjent med deg gjennom dine sanger og også når jeg ser på sånne klipp som skal liksom slippe fansen inn i livet ditt å gjøre oss kjent med deg. Det er utrolig hvor lei meg jeg ble når jeg fikk høre denne triste meldingen om at du var død, jeg gråt meg i søvn, natt etter natt, gråter fortsatt litt over at du ikke er her med oss lenger. Jeg så et sånn minne-program i sverige som varte i 45 minutter. Jeg satt og gråt hele tiden. Det er så dumt hvordan folk har dømmet deg og sagt så mye dritt om deg uten at de virkelig vet hvem du er. Jaja, folk tror jo på det meste media sier også da så det er vel ikke så rart. Du er mitt forbilde Michael, du lærte meg og ikke dømme folk når man ikke kjenner dem, folk kan være stygge, men herregud de kan ikke noe for det sier bare jeg og man må ikke dømme noen etter hudfarge, utseende eller stil. Aldri døm noen før du blir ordentlig kjent med dem. All denne dritten om at hudfargen din endret seg, altså jeg skjønner ikke hvor folk henter all denne dritten fra, du kunne jo ikke noe for det stakkar, skulle ønske jeg kunne være der for deg og med deg og støtte deg igjennom både gode og vonde tider. Det plager meg virkelig at folk ikke kan se hvor snill og søt du var. Du var som et lite søtt barn, oh Michael. Ditt smil var bare så nydelig at det er til å dø av ja, og dine øyne, wow det er de vakreste jeg har sett. Mitt største ønske er å bli kjent med deg å møte deg en dag, det går jo ikke nå, men det er fortsatt mitt største ønske. Jeg pleier jo å se opp på himmelen på den spesielle stjernen å "snakke" til deg, gud du er så søt, at det går ann å ikke elske deg. Jeg elsker deg mer enn jeg selv kan skjønne, mer enn noen kan skjønne. Tenker på deg nesten hele tiden. I noen situasjoner tenker jeg til og med hva ville Michael gjort her, hehe. For det er ikke bare sangen og dansen som har fascinert meg, men hele deg. Når jeg ser deg smile eller hører deg le så blir jeg bare fylt med glede og har bare lyst til å klemme deg. Jeg tror nok ikke du vil at noen av oss skal være lei seg, men det er vanskelig og ikke være lei oss, om bare folk hadde behandlet deg bedre. Uff, jaja. Vi får alle tanke tilbake på disse fine stundene du hadde der du var glad. Du hadde virkelig et hjerte for hele verden, hvorfor kan ikke alle bare se det, så hadde det kanskje blitt fred i verden, eller ? jeg savner deg, det er faktisk rart siden jeg som har sagt før aldri har møtt deg en gang liksom, men jeg savner deg det gjør jeg virkelig. Hvordan skal vi lage fred i verden uten deg michael ? vi får vel klare det vi da som elsker deg, bare vi står sammen og gjør det for Michael så skal vi nok klare det, jeg lover deg Michael at jeg vil prøve så godt jeg kan. Tusen takk for å ha gjort meg til ett bedre menneske Michael, for det har du virkelig gjort. oh my god, jeg elsker deg Michael av hele mitt hjerte <3
Jeg vil bare at du skal vite at jeg har tro på alt du gjør og støtter deg, for jeg elsker deg virkelig.

RIP MICHAEL JOSEPH JACKSON <3
gone too soon...


nå skrev jeg rotete gitt, det er sikket masse skrivefeil også, men samma det.

Du har helt rett i det du skriver. Hvorfor kan ikke folk se at Michael var et snilt menneske? Alt er media sin skyld. Rart at ikke folk forstår at ikke alt som står i tabloidene er sant.

[MJ-Zin]

Michael.. I'm so used to you being there all the time, that when i think back, it almost seem like a took you for granted sometimes.. I love you for the person, singer, dancer, humanitarian, father, brother, son and friend you are.. You're truly amazing, you shine, your smile lights up the sky, and as i sit here thinking of you, i know you are up there looking down on me, smiling, loving me.. Thank you for teaching us how to love and how to live.. You are a true King .. Thank You, Michael.. I Love And I Miss You.. <3

Dette var bare noe som kom, jeg er litt deppa for øyeblikket.. Vet ikke om det er her det skal være eller på en annen tråd.. Men ..

[Blanket123]

Ja, det er ganske rørende å lese...

Det er så fælt at han ble revet bort bare med noen piller

[eps]

det er helt rart at han er borte liksom, det føles så tomt, rart å si det når jeg ikke kjente han, men det føles virkelig tomt, og ting er litt sånn trist. Men altså akkurat nå som det har vært en stund er det største ønsket mitt at alle skal slutte å dømme han og heller se hvor en snill og varm han virkelig var. nevner det kanskje veldig mange ganger, men jeg syns virkelig det er veldig viktig.

[morten77]

6XMVdq8reGk





:(hope you have found your peace now Michael.....

[Anne-Berit]

6XMVdq8reGk





:(hope you have found your peace now Michael.....


Miss you so much, Michael :(
Hope you have found your peace in heaven now, Michael.....

GONE TOO SOON, BUT NEVER FORGOTTEN!!

[Blanket123]

Å høre det at han døde var helt rart ja, det føltest uvirkelig :(

[kingofpopforever]

(cry)(cry):(

[Kay-10]

(cry)(cry)(cry)(cry)(cry)

[Anne-May]

(cry)(cry)

[Anne-Berit]

(cry)(cry)(cry)(cry)

[miriam]

:huggle til alle sammen! (cry)

[morten77]

:huggle til alle sammen! (cry)

:huggle........til deg å..

[Caroline]

(cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) (cry) *and so it continues*

Masse :huggle2 og :huggle til alle sammen.

[Becka]

Nytt grine trynet ser jeg (cry) Og så sød! (cry2) hehe...uff

Ok, poenget. Har ikke vært her på ei stund. Jeg har på en måte "boikottet", eller ungått er vel rettere sagt det meste om Michael. Ikke fullstendig da. Men jeg er ikke så veldig keen på å lese alt nytt om hva som skjer. Vet ikke om det noen gang kan bli på samme måte som det var. Dvs, det vet jeg egentlig det ikke kan bli. MEN, :) tiden er til hjelp. Selv for meg. ;) Jeg kan lytte til musikken hans! Jeg setter ikke på en cd, men kan fint høre på uten at jeg det svir som pokker. :) Og, jeg elsker den nye sangen! Den har på en måte ingen minner. Den er bare, fin.. Og, jeg ble faktisk gladere av å høre den sangen enn jeg noen gang hadde trodd.


Hvordan er det med dere da? Jeg ser det er full aktivitet her! Det er bra.
Mange som skal på TII i morra, I suppose. Jeg skal ikke. Jeg tror jeg ville klart å se den nå da. Men siden jeg ikke trodde det så lenge, så har jeg heller ikke kjøpt billetter.

Jeg savner ham forsatt hver dag!!!! Jeg kan forsatt kjenne den bitre ( ego ) smaken i munnen over at jeg ikke fikk sett ham. Men mest av alt, så bare savner jeg ham.... Det merkes at han er borte, selvom han er "overalt" på en måte.

[eps]

mm...
jeg skal på kinoen i dag :D gleder meg, men jeg gruer meg også til å sitte å grine (cry) uff a meg det er så trist at han er borte, selv om han egentlig ikke er borte, for meg lever han jo alltid inni hjertet mitt. <3

[Calaquendi]

Jeg skulle jo egentlig til Lillehammer å se den. Men nå er vi på samme plan her Becka, jeg tror ikke jeg kommer til å se den enda. Jeg tror jeg kommer til å se den siste gangen den går i Bergen, muligens. Jeg er ikke klar for den nå som jeg må se den "alene", altså sammen med noen som ikke forstår tapet vi kjenner. Så velger å ikke se den med en gang. Tror ikke jeg klarer det..

[Becka]

Jeg skulle jo egentlig til Lillehammer å se den. Men nå er vi på samme plan her Becka, jeg tror ikke jeg kommer til å se den enda. Jeg tror jeg kommer til å se den siste gangen den går i Bergen, muligens. Jeg er ikke klar for den nå som jeg må se den "alene", altså sammen med noen som ikke forstår tapet vi kjenner. Så velger å ikke se den med en gang. Tror ikke jeg klarer det..

Ja fikk med meg det. Så trist!
Jeg har i grunn bestemt meg for å se den. En gang i neste uke kanskje. Da har nok det hele roet seg litt. Jeg har nå fått hørt litt om den, og jeg tror jeg "trygt" kan se den, uten at jeg faller helt sammen. :p Skjønt, trist blir det jo! Men skal prøve å se på den med et smil om munnen. Heldigvis er det mer en oppløftende film enn en trist dokumentar. So I take the chance! Ta med deg ei god venninne å holde i hånden når ting blir tøft. :)

[Calaquendi]

Blir sikkert en fin opplevelse. :)




Miss you...



.

[Calaquendi]

Noe mangler i hverdagen..(cry)

[Mrs_Moonwalker]

Noe mangler i hverdagen..(cry)

:huggle Kaja...

[Calaquendi]

:huggle

..

[Becka]

Noe mangler i hverdagen..(cry)

:huggle(cry):huggle

[Shabana]

Noe mangler i hverdagen..(cry)
I know... and it hurts too much! (cry2)
:huggle

[charlotte]

For min del har det kommet NOE ut av dødsfallet hans. Jeg har tross alt råd til å betale neste avdrag...

[Becka]

En venn av meg viste fra da han hadde vært i London sist uke, fra denne utstillingen med mye av Michaels personlige ting. Er det ingen av dere som har vært på den i London?? Det må det vel? Jeg syntes det var skikkelig vondt bare å se det på film! Men jeg skal absolutt se det etterhvert i virkeligheten. Det er vel det nærmeste jeg kommer ham..... :unsure

Men altså, denne vennen min er noget spesiell. Jeg vet ikke selv hvor mye jeg klarer å tro på ham, men han mener han blir plaget av døde mennesker. Er noen av dere overtroiske? At dere tror det er noe mer mellom himmel og jord? Jeg er alltid skeptisk til slike ting. Poenget er, da jeg sa hvor mye jeg savnet Michael og hadde vanskelig for å for akseptere hans død ennå, så sa han til meg " I know. But he is happy now. " først ble jeg varm om hjertet, for det vart så fint og jeg håpet så inderlig det var sant. Men så ble jeg litt irritert, for selvfølgelig er det noen idioter der ute som mener de har snakket med Michael osv. Ja, det er jo så mye ute å går atte.... Jeg vil ha en ordentlig bekreftelse!! Jeg vil gå videre, og hva ville vel vært bedre enn å vite at han er lykkelig nå. Men i allefall, så mener denne vennen min, at det er dame en plass som har "snakket med Michael". Han skulle vise meg en artikkel på det i morgen. Og jeg føler meg nesten så desperat at jeg håper jeg finner noe der som kan roe meg... (cry2)

[lisamjjackson]

Før trodde jeg ikke på noe av dette. Jeg pleide å sitte å le av alle de der overnaturlige snakke-til-de-døde-programmene. Det virket bare så dumt... Men etter at Michael gikk bort har jeg liksom forandret syn på disse tingene. Det er som om.. savnet gjør at jeg VIL så gjerne tro at det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan se. Men det som frustrerer meg er at, hvordan kan jeg egentlig tro på det når jeg aldri har opplevd noe som gir meg noe grunn til å tro at det er sant? En venninne av meg i Nederland fortalte meg om en hendelse som skjedde i dusjen her en dag. Hun hadde skrevet "Why did you leave?" på dusjkabinettet, og akkurat da hun gjorde det ble vannet iskaldt! Det var jo bare et lite tegn (eller tilfeldighet?), men det er nok det. Nok til at man får håpet tilbake, og troen på at det finnes noe større enn oss selv der ute. Folk sier stadig at "He will always live in our hears" og "He will always be here with us", "We must share his legacy" osv. Men hvordan skal jeg egentlig klare å tro på det når det er ingenting i verden som gir meg noen god grunn...
Hvorfor kan du ikke bare vise deg, Michael... I det minste gi meg et lite tegn? Jeg er så frustrert og deprimert (cry2) Det høres kanskje dumt ut, men alt jeg trenger er bare et lite 'noe' fra ovenfra...

GOD I miss you so much!(cry)

:huggle, Becka

[Becka]

Jeg forstår deg så godt Lisa. :huggle Er nok m,ange som ønsker seg et tegn. Og som du sier, etter hans død så VIL man så gjerne tro det på det. For min del, så hjelper det litt å ta det som om det finnes no mer. Jeg kan snakke til Michael som jeg kan be til gud. Det er ikke sånn sier jeg høyt til enhver akkurat! Men det føles så mye bedre. Og jeg lovet meg selv, dagen etter han døde, at det ikke skulle gå en eneste dag hvor jeg ikke forteller ham hvor mye jeg elsker ham. Og at jeg ikke skulle slutte med det, selvom tiden ville gå, og ting ville roe seg... Og jeg har gjort det hver dag siden. Folk kan kalle oss sprøe og gale, men vi har alle våre sørgemåter og tro. Jeg tror ikke jeg er gal egentlig, :latter er bare og har alltid vært et ekstremt følelsemenneske med maaange tanker i hodet. :)

[lisamjjackson]

Hehe du er ikke gal i det hele tatt, det er nok en fin sørgemetode den du nevner der :) Men jeg tror ikke jeg kunne sittet å snakke til Michael på den måten. Det er bare ikke helt meg... Jeg klarer såvidt å lese noe høyt for meg selv uten å føle meg skikkelig dum :unsure Jeg er mer den personen som holder alt inni seg og ikke viser så mye følelser... Men jeg beundrer deg virkelig for å være så tøff (:

[Becka]

Hehe du er ikke gal i det hele tatt, det er nok en fin sørgemetode den du nevner der :) Men jeg tror ikke jeg kunne sittet å snakke til Michael på den måten. Det er bare ikke helt meg... Jeg klarer såvidt å lese noe høyt for meg selv uten å føle meg skikkelig dum :unsure Jeg er mer den personen som holder alt inni seg og ikke viser så mye følelser... Men jeg beundrer deg virkelig for å være så tøff (:

Veel, nå sitter jeg ikke akkurat å snakker høyt. :) Selvom det å har skjedd, da...

[lisamjjackson]

Veel, nå sitter jeg ikke akkurat å snakker høyt. :) Selvom det å har skjedd, da...

Åja hehe, vel uansett er det nok en veldig fin ting å gjøre for å uttrykke hva man føler :)

[eps]

Jeg forstår deg så godt Lisa. :huggle Er nok m,ange som ønsker seg et tegn. Og som du sier, etter hans død så VIL man så gjerne tro det på det. For min del, så hjelper det litt å ta det som om det finnes no mer. Jeg kan snakke til Michael som jeg kan be til gud. Det er ikke sånn sier jeg høyt til enhver akkurat! Men det føles så mye bedre. Og jeg lovet meg selv, dagen etter han døde, at det ikke skulle gå en eneste dag hvor jeg ikke forteller ham hvor mye jeg elsker ham. Og at jeg ikke skulle slutte med det, selvom tiden ville gå, og ting ville roe seg... Og jeg har gjort det hver dag siden. Folk kan kalle oss sprøe og gale, men vi har alle våre sørgemåter og tro. Jeg tror ikke jeg er gal egentlig, :latter er bare og har alltid vært et ekstremt følelsemenneske med maaange tanker i hodet. :)

hehe men du er ikke alene altså, jeg sitter alltid å snakker til han jeg, uansett om det bare er inni hodet mitt eller høyt, jeg snakket til han hver dag :)

[Becka]

hehe men du er ikke alene altså, jeg sitter alltid å snakker til han jeg, uansett om det bare er inni hodet mitt eller høyt, jeg snakket til han hver dag :)

Godt jeg ikke er alene. :)

Jeg spurte Michael i dag om han ikke kunne være med meg på filmen. Jeg lo litt av meg selv da jeg sa " I need you, to go and see you. "

Anyway, hva enn som hjelper... Hadde man ikke hatt håpet...

Jeg savner selvsagt ennå mer i kveld. Da jeg nå har sett denne filmen. Alt ved han er så trygt og kjent. Noen andre som vet hva jeg mener? Smilet hans, øynene hans... Jeg kjenner det ansiktet så godt! Og det smerter meg at jeg aldri skal få se det igjen. Altså, igjen uten at det gamle opptak. :(

[Shabana]

Skjønner deg veldig godt Becka! Tenkte akkurat det samme i går... det vil aldri komme noe nytt nytt når det gjelder han. (cry2) Det finnes sikkert fortsatt mye vi ikke har sett eller hørt, men det blir jo ikke det samme :S

"This is it" er jo et eksempel på det. Alle ventet på den nye MJ sangen... og så var den så gammel. :unsure Det ble liksom en liten skuff, men det var likevel helt herlig å høre stemmen hans ytre noe nytt.

[kingofpopforever]

det er litt rart at her på forum tenker akuratt samme ,, eg skulle kjøpe Histroy cd idag. har ikke den for hører mest på youtube.. da fikkeg samme tanke,, vi kommer ikke til høre noe nytt fra Mj no lenger og det er bare så vondt at han fikk ikkje vise dat han ville:(

tenker mye på han når eg hører hans gamle sanger som ben, abc, hans barne stemme er bare så nydlig, ha gav så mye fra han var barn og foreldre hans klarte ikke passe på han godt mest faren da,, bli så sint på han når eg hører mj seier hva han har gjort med han,, hver gong eg hører michael minner meg om min barndom som har ikke vært noe bedre:( hver gong hører chilhood , gråter som et barn,,no klarer ikke høre den sangen for det gjer meg så lai meg:(
tro meg eller ikke , siden hans bortgong føler eg som eg ahr mista min egen nærmeste,, 4 år siden min betemor gikk bort, men eg gråt ikkeslik eg har gjort de siste måndene, derfor skjønner ikkje hvorden de menneske kune gjere han så vondt når de var så nær han, hadde kontakt dag og natt med han,, eg har aldri truffet han,aldri sett han, siste årene var ikke så opptat av han, bare hørte noe sanger på nette.og eg har mista livs glede en måte. har hans musikk medmeg overalt..da føler at han er med meg ...han var bare så skønn, hvordan folk kunne svikte han?(cry)(cry)

[Becka]

:huggle Kopf

Jeg har siden filmen nå, selvfølgelig falt litt tilbake igjen i sørgeprossesen. Jeg har kjempet hardt i mot, men jeg klarer ikke la vær å tenke på ham! Jeg har hver dag nå bedt om et tegn.. Et eller anna, så jeg kan få en indre ro.

Jeg tenker så mye rart... Som at han har forlatt jorda, men at kroppen hans forsatt er her. Det er så rart å tenke på, og kanskje ikke helt normalt å tenke på (?). :unsure Men jeg gjør det! Den kroppen, det ansiktet med de herlige øynene og det vakreste smilet... Jeg har aldri pleid å tenke så dypt når noen er gått bort liksom. Men med Michael så har jeg virkelig begynt å tenke på så mye rundt døden, hvor han er osv. Veldig plagsomt å tenke så mye på det. :(

Jeg må nok bare innse, at selvom det går bedre enn det har gjort, så vil det aldri bli det samme igjen uten ham. (cry2)

[kingofpopforever]

:huggle:huggle becka!

oh takk at du delte dine tanker, for samme tankene eg har ,, tenker mye rart , dag og natt bare mj går i hodet mitt. han kommer i drømenne mine og synger og i går drømte at han får en pirs og han var på scene med blanket og alle seier til meg no vi må gå og eg ville ikke saeg kan ikke for eg må passe på michaels barn og eg må teffe han:( og det er så vondt at eg drømmer om en person som eg har aldri har hatt noe personlig kontakt
veit du siden han ble borte er ikke redd for dø,, tenker det blir sikkert en god dag og kan hende eg treffer mj på andre siden og eg får mulighet å snakke med han og fortelle at kor glad eg er i han.

det er så vondt at vansklig å sette ord på det(cry) no siste dager har tenkt at eg må slutte å gråte over hans dø og må gå videre,men får så dårlig samvittihet at han kan ikke eg svikte no:(,, eg har lest alle innlegg på forskjellig forumer.vil bare lese og høre om han hele tida..men får ikke nok trøst..
har så lyst å dra til london for å se hans eindeler og alt men ingen er som kan være med :( føler det er mitt siste sjanse at eg kan komme nærmere, men trur ikke eg noen gong får se hans noe thing for slik har vært alltit:((cry)

[Becka]

Kjære deg, jeg kan i allefall si en ting, at du ikke skal ha dårlig samvittighet for å gå videre. Det betyr jo slettes ikke at han glemmes. Du svikter ham ike ved å gå videre, og vi vet jo at Michael ville ønsket det beste for oss! Han vil ikke at vi skal grave oss ned i sorg. Det er noe jeg vet, men lettere sagt enn gjort!

Jeg har også tenkt akkurat det samme som deg. Å dra til London for å se hans personlige eiendeler. Har tenkt at det er det nærmeste jeg kan komme, bortsett fra graven hans. Men jeg tror det kunne blitt svært tøft også. Jeg vet ikke helt om jeg er klar for det. Var stort nok steg å se filmen for min del. Men på en annen side, vil jeg jo ikke gå glipp av det.

Vi kunne dratt sammen vettu! :) :)

[kingofpopforever]

Vi kunne dratt sammen vettu! :) :)[/QUOTE]


wow, det hadde vært kjempe bra hvis noen fans hadde vært med:) har tenkt å lage en tråd om at hvis noen fans har planer å reise der så ville gjerne være med:)

[Calaquendi]

Jeg må nok bare innse, at selvom det går bedre enn det har gjort, så vil det aldri bli det samme igjen uten ham. (cry2)


Jeg har enda ikke greid dette... Graver meg ned i gamle gledestråder (eks ryktene om pressekonferanse og utbruddet på forumet i det det var offisielt), og generelt gamle tråder på forumet her. Gråter en skvett hver dag og tenker på Michael.. Jeg savner han så inni i granskauen mye. Jeg vil ikke innse at verden går videre og at han faktisk ikke eksisterer mer. Venter bare på en ny tråd med bilder av MJ på shopping i LA.. Jeg må prøve å ta meg sammen snart, og ikke sitte og grine hver dag. Men jeg savner han sånn.:(

Born to amuse, to inspire, to delight
Here one day
Gone one night

Come back..

[Becka]

Jeg har enda ikke greid dette... Graver meg ned i gamle gledestråder (eks ryktene om pressekonferanse og utbruddet på forumet i det det var offisielt), og generelt gamle tråder på forumet her. Gråter en skvett hver dag og tenker på Michael.. Jeg savner han så inni i granskauen mye. Jeg vil ikke innse at verden går videre og at han faktisk ikke eksisterer mer. Venter bare på en ny tråd med bilder av MJ på shopping i LA.. Jeg må prøve å ta meg sammen snart, og ikke sitte og grine hver dag. Men jeg savner han sånn.:(

Born to amuse, to inspire, to delight
Here one day
Gone one night

Come back..


Kjære Kaja, jeg skjønner deg så inderlig godt. :huggle For min del så er det bare tiden som har vært til hjelp. Det betyr slettes ikke at jeg ikke sørger ennå. Som jeg sa, etter at jeg så filmen så har jeg slitt litt igjen. Men jeg må bare ta meg sammen. Som du også sier, man må bare det. Men ok, ting vil kanskje aldri bli det samme, men forhåpentligvis vil lykken smile en gang igjen. :) Nå er det ikke så mye annet som skjer på min front akkurat nå, og det gjør det kanskje ikke noe bedre. Da blir man mye sittende å tenke..og savne.. og bare ha det vondt. (cry2)

Ta tiden til hjelp Kaja! Før eller siden vil smerten avta... Selvom det virker håpløst akkurat nå. :huggle

[Becka]

Vi kunne dratt sammen vettu! :) :)


wow, det hadde vært kjempe bra hvis noen fans hadde vært med:) har tenkt å lage en tråd om at hvis noen fans har planer å reise der så ville gjerne være med:)[/QUOTE]

ja hvorfor ikke? :) Jeg er absolutt åpen for det!

[Calaquendi]

Takk Becka, må bare vente på at noe nytt skjer ja.. er nok det! :huggle

Lag tråd forresten!

[Becka]

Takk Becka, må bare vente på at noe nytt skjer ja.. er nok det! :huggle

Lag tråd forresten!

Om London tur? Det får KOPF står for! Vil du å dit igjen el? :)

[Calaquendi]

http://mjoai.com/forum/showthread.php?p=41539#post41539

[thexx]

Hei alle sammen!

Jeg er fan i gruppen fersk/nykommer, men føler meg som en MJtilhenger gjennom flere år...
Jeg har ikke skrevet noe her før, litt på grunn av at jeg er nyfrelst og har vært litt usikker på hva denne besettelsen egentlig betyr. Og delvis på grunn av at det har vært følelsesmessig vanskelig...

Men jeg har lest nesten alt dere har skrevet, og hvordan alle sammen støtter hverandre, hva dere tenker om MJ og hvilket forhold de forskjellige har hatt/har til han - og det har vært litt rart for meg å lese. Det er rart fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen og tårene triller som bare det...

Dette har vært en tung tid selv for en som ikke har "kjent" MJ så lenge :(

Jeg må bare takke for det alle har skrevet og takke for den trøsten det har vært for meg! :)

[Mrs_Moonwalker]

Hei alle sammen!

Jeg er fan i gruppen fersk/nykommer, men føler meg som en MJtilhenger gjennom flere år...
Jeg har ikke skrevet noe her før, litt på grunn av at jeg er nyfrelst og har vært litt usikker på hva denne besettelsen egentlig betyr. Og delvis på grunn av at det har vært følelsesmessig vanskelig...

Men jeg har lest nesten alt dere har skrevet, og hvordan alle sammen støtter hverandre, hva dere tenker om MJ og hvilket forhold de forskjellige har hatt/har til han - og det har vært litt rart for meg å lese. Det er rart fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen og tårene triller som bare det...

Dette har vært en tung tid selv for en som ikke har "kjent" MJ så lenge :(

Jeg må bare takke for det alle har skrevet og takke for den trøsten det har vært for meg! :)
Aww, veldig hyggelig innlegg. Velkommen skal du være, håper vi ser mer til deg i fremtiden. :huggle

[Inor]

Det er vondt ja... siden jeg aldrig brydde meg noe særlig før, jeg elska jo musikken hans og sånt, men jeg visste jo nesten ingenting om han, jeg visste bare at det med misbruk av barn ikke kunne vere sant! Men uansett, når jeg hørte den dagen at Michael var død, tenkete jeg liksom, han kan jo ikke dø... han kan jo ikke det, det er sikkert bare et rykte eller noe, det er jo Michael Jackson, han kan ikke dø, kan han?
Så jeg hater nesten meg selv nå for at jeg ikke brydde meg før...
Men jeg vet at Michael er et bedre sted nå, og at han endelig får fred, det har han fortjent! Jeg savner han noe utrolig mye selv om jeg aldrig kjente han! Jeg skulle bare ønske at det faktisk var et rykte!

Hvil i fred, engelen vår, vi vil aldri noen sinne glemme deg!dancing2::<3

[thexx]

Hei, mjjackson.

Godt å se det er flere nyfrelste her inne :) Jeg har nok hatt nesten den samme opplevelsen som deg... Har jo hørt mye på musikken hans gjennom hele livet, og fulgt med på rettsaken, oppturer og nedturer, men jeg har ikke sett MJ som person :(
Jeg leste på nettet om morgenen 26. Juni at han var død, og jeg kunne ikke forstå det... Det er jo Michael Jackson...! Jeg satt og leste alt jeg kom over på nettet om han den helgen (jeg hadde ikke TV) og jeg ble bare mer og mer lei meg... Det var rart!
Det var ikke før minnestunden i Staples Center at jeg innså hva jeg hadde gått glipp av, etter det har jeg vært fortapt.
Det har vært noen måneder med dårlig samvittighet, mye sorg over hva jeg har mistet og mye glede over hva jeg endelig har sett :)

Heldigvis tok jeg mot til meg og registrerte meg her, så jeg har trøstet meg (og gledet meg) med å lese andres opplevelser her inne :)

[Becka]

Det er veldig rørende for oss fans å lese om dere fans som er blitt fans etter hans død. Det er overhodet ikke noe galt med det, og føler med dere, for dere har virkelig godt glipp av noe som dere sier. Men forhåpentligvis vil dere oppdage masse i tiden fremover, og nyte det vi har fått av ham. :)

[eps]

nei uff a meg jeg skal egentilg ikke henge inne på slike tråder for det hjelper meg ikke akkurat neoe å komme over hans død, jeg blir bare lei meg, også hører jeg jo også hvordan dere har det og da blir jeg også enda mer lei på deres vegene også. Men jeg måtte bare gå inn her å se jeg aner ikke hvorfor men jeg fik skikkelig sånn at jeg bare måtte inn her nå å se.
Det hele med Michael og med startet med en musikk time vi hadde i 7 ende, jeg hadde hørt om han før og jeg hørte en del på jackson 5 men ikke noe mer liksom. Jeg ble helt revet med i den første musikk timen og vi hadde ganske lenge om han i musikken det året, til slutt hadde vi en prøve om han som jeg fikk best resultat på av alle på hele trinnet. Det som jeg tenkte mest på var ikke at jeg fikk best på prøven men at nå ville vi sikkert aldri mer ha om han på skolen igjen, jeg syns det var så koselig for han hadde jo så utrolig bra musikk og når musikk læreren puttet Michael inn i cd spilleren på det lille musikk rommet vårt ble hele rommet fylt med glede det var så herlig. Jeg var besatt av han i hvert fall en liten stund etter det, så begynte det å dabbe av og jeg hørte ikke så mye på han lenger egentlig skjønner jeg ikke hvrdan jeg greide å bare legge han på hylla, men altså så fort det kom opp noe med han så satt jeg på musikken hans, søkte på han på nettet å prøvde å gjøre meg kjent med persjonen Michael Jackson. Mange ting i hverdagen minnet meg ofte om han og da begynte jeg tenke mye på han. I 8 ende klasse hadde vi sånne små dansekurs og i ett av dem skullle vi lære å danse Thriller da jeg fikk høre det ble jeg bare så glad og nesten rørt til tårer fordi jeg syns jo Thriller bare er megabra ! Da vi danset bare kjente jeg herregud jeg elsker virkelig Michael Jackson, så hldt det seg på en fin linje og jeg hørte på både han og andre artister. Da dette med This is it konsertene dukket opp ble jeg helt gal og ba pappa om han kunne være så snill å la meg gå på en av knsertene hans men hva fikk jeg til svar jo ett bestemt nei, uheldigvis så da var den drømmen knust. jeg ble gså veldig hektet på spesielt musikken til Jackson 5 i februar dette året, og like før sommerferien begynte jeg å tenke på han det var vell kanskje fordi jeg likte en gutt med navn Michael. Vell den kvelden jeg fikk høre at han var på sykehusset og alt sånn så fikk jeg sjokk. Da ble jeg helt hekta så fant jeg forumer og begynte å henge der, og hørte på musikken hans hvert sekund, søkte på han på nettet g fant virkelig ut hvem han var og jeg ble helt hekta på han og det gikk også opp for meg hvor mye jeg virkelig elsker han. Jeg har fått nen komentarer på at jeg ikke var så fan før han døde, men jeg tror vell at man tenker ikke så mye over ting før det skjer noe ille og jeg skulle virkelig brydd meg mer når han var i live. og selv om jeg ikke kjente han har det vært helt forferdelig for meg at han nå har gått bort, har gråtet meg i søvn i flere netter på rad og jeg kan fortsatt ha sånne virkelige dårlige perioder der jeg bare syns alt er trist pga han er borte, i en uke så spiste jeg nesten ikke en gang. men så fikk jeg noen brae uker der jeg tenkte alt positivt og så på alt det gode Michael har opplevd i sitt liv, men så fikk jeg skikkelig sånn omvending og begynte å takle hans bortgang veldig dårlig igjen. men i natt lå jeg virkelig å tenkte på hele min lille Michael historie og om hvorfor jeg ikke skjønte hvor mye jeg elsker han før nå som han er borte, skulle det virkelig så mye til for at jeg skulle skjønne det...

[Gjez]

nei uff a meg jeg skal egentilg ikke henge inne på slike tråder for det hjelper meg ikke akkurat neoe å komme over hans død, jeg blir bare lei meg, også hører jeg jo også hvordan dere har det og da blir jeg også enda mer lei på deres vegene også. Men jeg måtte bare gå inn her å se jeg aner ikke hvorfor men jeg fik skikkelig sånn at jeg bare måtte inn her nå å se.
Det hele med Michael og med startet med en musikk time vi hadde i 7 ende, jeg hadde hørt om han før og jeg hørte en del på jackson 5 men ikke noe mer liksom. Jeg ble helt revet med i den første musikk timen og vi hadde ganske lenge om han i musikken det året, til slutt hadde vi en prøve om han som jeg fikk best resultat på av alle på hele trinnet. Det som jeg tenkte mest på var ikke at jeg fikk best på prøven men at nå ville vi sikkert aldri mer ha om han på skolen igjen, jeg syns det var så koselig for han hadde jo så utrolig bra musikk og når musikk læreren puttet Michael inn i cd spilleren på det lille musikk rommet vårt ble hele rommet fylt med glede det var så herlig. Jeg var besatt av han i hvert fall en liten stund etter det, så begynte det å dabbe av og jeg hørte ikke så mye på han lenger egentlig skjønner jeg ikke hvrdan jeg greide å bare legge han på hylla, men altså så fort det kom opp noe med han så satt jeg på musikken hans, søkte på han på nettet å prøvde å gjøre meg kjent med persjonen Michael Jackson. Mange ting i hverdagen minnet meg ofte om han og da begynte jeg tenke mye på han. I 8 ende klasse hadde vi sånne små dansekurs og i ett av dem skullle vi lære å danse Thriller da jeg fikk høre det ble jeg bare så glad og nesten rørt til tårer fordi jeg syns jo Thriller bare er megabra ! Da vi danset bare kjente jeg herregud jeg elsker virkelig Michael Jackson, så hldt det seg på en fin linje og jeg hørte på både han og andre artister. Da dette med This is it konsertene dukket opp ble jeg helt gal og ba pappa om han kunne være så snill å la meg gå på en av knsertene hans men hva fikk jeg til svar jo ett bestemt nei, uheldigvis så da var den drømmen knust. jeg ble gså veldig hektet på spesielt musikken til Jackson 5 i februar dette året, og like før sommerferien begynte jeg å tenke på han det var vell kanskje fordi jeg likte en gutt med navn Michael. Vell den kvelden jeg fikk høre at han var på sykehusset og alt sånn så fikk jeg sjokk. Da ble jeg helt hekta så fant jeg forumer og begynte å henge der, og hørte på musikken hans hvert sekund, søkte på han på nettet g fant virkelig ut hvem han var og jeg ble helt hekta på han og det gikk også opp for meg hvor mye jeg virkelig elsker han. Jeg har fått nen komentarer på at jeg ikke var så fan før han døde, men jeg tror vell at man tenker ikke så mye over ting før det skjer noe ille og jeg skulle virkelig brydd meg mer når han var i live. og selv om jeg ikke kjente han har det vært helt forferdelig for meg at han nå har gått bort, har gråtet meg i søvn i flere netter på rad og jeg kan fortsatt ha sånne virkelige dårlige perioder der jeg bare syns alt er trist pga han er borte, i en uke så spiste jeg nesten ikke en gang. men så fikk jeg noen brae uker der jeg tenkte alt positivt og så på alt det gode Michael har opplevd i sitt liv, men så fikk jeg skikkelig sånn omvending og begynte å takle hans bortgang veldig dårlig igjen. men i natt lå jeg virkelig å tenkte på hele min lille Michael historie og om hvorfor jeg ikke skjønte hvor mye jeg elsker han før nå som han er borte, skulle det virkelig så mye til for at jeg skulle skjønne det...


Å, det var en rørende historie, eps! :huggle

Altså, jeg føler det nok på nesten samme måte...
Jeg har alltid visst hvem Michael var, men jeg har liksom aldri mer hengt meg opp i selve personen Michael. Jeg husker da jeg hørte Billie Jean for første gang. Det var i en fest gjennom at skolen ble 200 år for maaaaange år siden. Da var det noen som turnte ved Billie Jean, og jeg husker jeg synes sangen var så bra, at jeg gledet meg til hver gang de skulle øve og jeg kunne høre sangen på nytt igjen. Det var nok kanskje der det startet. Men jeg hang meg engentlig ikke noe mer i det, jeg var ikke interresert i musikk på den tida fordi jeg var så liten.
Så fikk jeg med meg i fjor at Michael Jackson skulle bli 50 år! Jeg husker jeg leste det på msn den dagen. :P
Så da sa jeg til to av mine venner: "Vet dere at Michael er 50 år i dag?"
Og de bare: "Neeei, er ikke han død da...?"
Altså, da ble jeg veldig sjokkert! Til og med jeg visste at han ikke var død... Også tror jeg de sendte en dokumentar om Neverland i forbindelse med 50-års dagen. (Mulig jeg blander opp nå...)
Men uansett; jeg bestemte meg for å se den dokumentaren, så jeg kanskje kunne bli litt bedre kjent med han. ;) Men det ble veldig tungt stoff for meg, siden jeg nesten ikke visste noe fra før av. Så jeg ble egentlig ikke noe mer "klokere" og la Michael bak meg... Gjett hvor mye jeg angrer på det nå da..!?
Husker da jeg fikk vite da Michael døde... Jeg og tre venner var på veg til stranda dagen etter. Jeg og hun ene skulle innom rema 1000 for å kjøpe gummibåt. også sa hun: "Vet du at Michael Jackson e død?"
Og jeg visste jo ikke det da. Og hele den strandturen sa jeg nesten bare: "Jeg kan ikke forstå det, jeg kan ikke forstå det..."
Jeg var nok i sjokk, har aldri følt det på den måten før. Så da måtte jeg bare rett hjem og søke han opp. Det var da det virkelig begynte. Jeg så minnstunden og da trillet bare tårene, da skjønte jeg hvor mye jeg hadde gått glipp av... Jeg sto opp klokka 4 om morgenen den 3 september for å se da han skulle begraves. Jeg var dødstrøtt på skolen dagen etter. ;P

Jeg er så sinnsykt irritert på meg selv for at jeg ikke oppdaget han før! Det er noe jeg ALDRI kommer til å tilgi meg selv for... :(

[eps]

Å, det var en rørende historie, eps! :huggle

Altså, jeg føler det nok på nesten samme måte...
Jeg har alltid visst hvem Michael var, men jeg har liksom aldri mer hengt meg opp i selve personen Michael. Jeg husker da jeg hørte Billie Jean for første gang. Det var i en fest gjennom at skolen ble 200 år for maaaaange år siden. Da var det noen som turnte ved Billie Jean, og jeg husker jeg synes sangen var så bra, at jeg gledet meg til hver gang de skulle øve og jeg kunne høre sangen på nytt igjen. Det var nok kanskje der det startet. Men jeg hang meg engentlig ikke noe mer i det, jeg var ikke interresert i musikk på den tida fordi jeg var så liten.
Så fikk jeg med meg i fjor at Michael Jackson skulle bli 50 år! Jeg husker jeg leste det på msn den dagen. :P
Så da sa jeg til to av mine venner: "Vet dere at Michael er 50 år i dag?"
Og de bare: "Neeei, er ikke han død da...?"
Altså, da ble jeg veldig sjokkert! Til og med jeg visste at han ikke var død... Også tror jeg de sendte en dokumentar om Neverland i forbindelse med 50-års dagen. (Mulig jeg blander opp nå...)
Men uansett; jeg bestemte meg for å se den dokumentaren, så jeg kanskje kunne bli litt bedre kjent med han. ;) Men det ble veldig tungt stoff for meg, siden jeg nesten ikke visste noe fra før av. Så jeg ble egentlig ikke noe mer "klokere" og la Michael bak meg... Gjett hvor mye jeg angrer på det nå da..!?
Husker da jeg fikk vite da Michael døde... Jeg og tre venner var på veg til stranda dagen etter. Jeg og hun ene skulle innom rema 1000 for å kjøpe gummibåt. også sa hun: "Vet du at Michael Jackson e død?"
Og jeg visste jo ikke det da. Og hele den strandturen sa jeg nesten bare: "Jeg kan ikke forstå det, jeg kan ikke forstå det..."
Jeg var nok i sjokk, har aldri følt det på den måten før. Så da måtte jeg bare rett hjem og søke han opp. Det var da det virkelig begynte. Jeg så minnstunden og da trillet bare tårene, da skjønte jeg hvor mye jeg hadde gått glipp av... Jeg sto opp klokka 4 om morgenen den 3 september for å se da han skulle begraves. Jeg var dødstrøtt på skolen dagen etter. ;P

Jeg er så sinnsykt irritert på meg selv for at jeg ikke oppdaget han før! Det er noe jeg ALDRI kommer til å tilgi meg selv for... :(

ja jeg vet det er bare så utrolig at man liksom aldri har brydd seg så mye som nå før, hvorfr gjorde man ikke det, dette har i hvert fall lært meg at jeg må bruke min tid med venner og sette pris på hver lille hyggelige ting som blir sagt og gjort for plutselig så er alle borte. Det verste som jeg ikke kan tilgi meg for er at jeg i noen perioder glemte han, men jeg kan da huske å ha masse musikk av han på i-poden min i 6 klasse og når jeg har skrevet opp liste på musikk sm jeg har måtte laste ned så har Michael alltid vært en av de første som har blitt skkrevet opp, men jeg skjøner bare ikke hvorfor jeg ikke tk meg virkelig tid til å bli ordentlig "kjent" med han som persjon g ikke bare musikken hans, jeg har liksom alltid hør folk si masse stygt om han og jeg har alltid hatt den følelsen av at nei han var ikke dust og dum og pedofil han var faktisk snill, så med de pedofil greiene har jeg i hvert fall alkltid visst at han måtte være uskyldi, uff noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne spole tilbake i tid å gjøre alt bedre, men bare tenk om Michael hadde vært i bedre hender kanskje han fortsatt hadde vært blandt oss

[Gjez]

ja jeg vet det er bare så utrolig at man liksom aldri har brydd seg så mye som nå før, hvorfr gjorde man ikke det, dette har i hvert fall lært meg at jeg må bruke min tid med venner og sette pris på hver lille hyggelige ting som blir sagt og gjort for plutselig så er alle borte. Det verste som jeg ikke kan tilgi meg for er at jeg i noen perioder glemte han, men jeg kan da huske å ha masse musikk av han på i-poden min i 6 klasse og når jeg har skrevet opp liste på musikk sm jeg har måtte laste ned så har Michael alltid vært en av de første som har blitt skkrevet opp, men jeg skjøner bare ikke hvorfor jeg ikke tk meg virkelig tid til å bli ordentlig "kjent" med han som persjon g ikke bare musikken hans, jeg har liksom alltid hør folk si masse stygt om han og jeg har alltid hatt den følelsen av at nei han var ikke dust og dum og pedofil han var faktisk snill, så med de pedofil greiene har jeg i hvert fall alkltid visst at han måtte være uskyldi, uff noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne spole tilbake i tid å gjøre alt bedre, men bare tenk om Michael hadde vært i bedre hender kanskje han fortsatt hadde vært blandt oss


Ja, han hadde nok vært her fremdeles hvis han hadde vært i bedre hender som du sier. Nå har jeg virkelig funnet ut at livet plutselig kan bli snudd på hodet. Det er mye som har forandret seg i livet mitt siden han døde... Nå føler jeg at jeg har kjent han hele livet. En gang sa hun ene venninna mi: "Jeg er nesten glad du ikke "oppdaget" han før han døde, for da hadde du kanskje tatt selvmord"
Jeg fant aldri helt ut om hun tullet med det hun sa eller ikke...
Nei, huff, nå ble jeg skikkelig trist igjen. :(

[eps]

Ja, han hadde nok vært her fremdeles hvis han hadde vært i bedre hender som du sier. Nå har jeg virkelig funnet ut at livet plutselig kan bli snudd på hodet. Det er mye som har forandret seg i livet mitt siden han døde... Nå føler jeg at jeg har kjent han hele livet. En gang sa hun ene venninna mi: "Jeg er nesten glad du ikke "oppdaget" han før han døde, for da hadde du kanskje tatt selvmord"
Jeg fant aldri helt ut om hun tullet med det hun sa eller ikke...
Nei, huff, nå ble jeg skikkelig trist igjen. :(

hmm uff da, ja jeg merker selv at jeg har forandret meg mye siden han døde jeg også g jeg pleier som regelt ikke merke at jeg selv forandrer meg, men liksom jeg har blitt så mye mer stille og følsom også tenker jeg så mye mer enn det jeg gjorde før, og jeg drømmer meg bort hele tiden, har alltid væer en drømmer men nå har jeg bare begynt å drømme meg bort ekstra mer

[Gjez]

hmm uff da, ja jeg merker selv at jeg har forandret meg mye siden han døde jeg også g jeg pleier som regelt ikke merke at jeg selv forandrer meg, men liksom jeg har blitt så mye mer stille og følsom også tenker jeg så mye mer enn det jeg gjorde før, og jeg drømmer meg bort hele tiden, har alltid væer en drømmer men nå har jeg bare begynt å drømme meg bort ekstra mer

Ja, jeg kjenner meg igjen der. Jeg har også alltid forestillt meg ting, og drømmet meg bort. Men nå kan jeg sitte å stirre ut vinduet hele timen og bare drømme meg bort. Slik har det ikke vært før...

[eps]

Ja, jeg kjenner meg igjen der. Jeg har også alltid forestillt meg ting, og drømmet meg bort. Men nå kan jeg sitte å stirre ut vinduet hele timen og bare drømme meg bort. Slik har det ikke vært før...

ja ikke sant noen ganger føles det ut sm jeg bare er heeelt borte vekk også

[Gjez]

ja ikke sant noen ganger føles det ut sm jeg bare er heeelt borte vekk også

mm, også blir den fantastiske stunden borte ved at noen vifter med handa si foran øynene dine og sier navnet ditt...
Da skvetter jeg bestandig. Haha xD

[eps]

mm, også blir den fantastiske stunden borte ved at noen vifter med handa si foran øynene dine og sier navnet ditt...
Da skvetter jeg bestandig. Haha xD

ja jeg å hehe, ja nå skvetter jo jeg av alt mulig jeg da hehe x )

[Gjez]

ja jeg å hehe, ja nå skvetter jo jeg av alt mulig jeg da hehe x )

Haha, jeg også. xD En i klassen skremte meg ved å stikke fingeren i siden på magen på meg. xD
Jeg skvatt så sinnsykt. ;P Han bare."Jaahaa..." det er så typisk han, gjør det hele tiden. x)

[eps]

Haha, jeg også. xD En i klassen skremte meg ved å stikke fingeren i siden på magen på meg. xD
Jeg skvatt så sinnsykt. ;P Han bare."Jaahaa..." det er så typisk han, gjør det hele tiden. x)

haha, folk kan komme bak meg og jeg merker at de kmer bak meg også skremmer de meg og jeg skvetter som bare det vettu x )

[Gjez]

haha, folk kan komme bak meg og jeg merker at de kmer bak meg også skremmer de meg og jeg skvetter som bare det vettu x )

Jaa. xD Jeg vet liksom og er klar over at de skal skremme meg, men jeg hyler og skvetter uansett. x)

[eps]

Jaa. xD Jeg vet liksom og er klar over at de skal skremme meg, men jeg hyler og skvetter uansett. x)

ja ikke sant, men kanskje vi heller burde snakke sammen på skravlesiden eller noe for dette dreier seg jo ikke noe om det som skal diskuteres på denne tråden , det samme med språk på tokio hotel tråden ;)

[Gjez]

ja ikke sant, men kanskje vi heller burde snakke sammen på skravlesiden eller noe for dette dreier seg jo ikke noe om det som skal diskuteres på denne tråden , det samme med språk på tokio hotel tråden ;)

Jaa, jeg tenkte nettopp på det da jeg postet det. Skjønte at du ville si det etterpå. Haha xD

[eps]

Jaa, jeg tenkte nettopp på det da jeg postet det. Skjønte at du ville si det etterpå. Haha xD

haha tankeleser du x D

[Inor]

Hei alle sammen!

Jeg er fan i gruppen fersk/nykommer, men føler meg som en MJtilhenger gjennom flere år...
Jeg har ikke skrevet noe her før, litt på grunn av at jeg er nyfrelst og har vært litt usikker på hva denne besettelsen egentlig betyr. Og delvis på grunn av at det har vært følelsesmessig vanskelig...

Men jeg har lest nesten alt dere har skrevet, og hvordan alle sammen støtter hverandre, hva dere tenker om MJ og hvilket forhold de forskjellige har hatt/har til han - og det har vært litt rart for meg å lese. Det er rart fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen og tårene triller som bare det...

Dette har vært en tung tid selv for en som ikke har "kjent" MJ så lenge :(

Jeg må bare takke for det alle har skrevet og takke for den trøsten det har vært for meg! :)
Jeg også føler det som om jeg har vert fan i alle år, men jeg ble jo fan den uka etter han døde, og da var det helt ekstremt hvor opphengt jeg var også... jeg lå og gråt om nettene og om dagen bare satt jeg på rommet mitt og hørte på musikken hans... jeg var helt bortreist på grunn av at han var død, og jeg hadde jo aldri vert noe særlig fan før utenom når jeg så thriller videoen for første gang...

[Calaquendi]

Endelig har jeg fått til å skrive noe. Føler meg allerede litt bedre..og lettere. :)

Første halvåret av 2009, er det beste året jeg har hatt på flere år. Tror ikke jeg har vært så gira, lykkelig og motivert for alt, som det halvåret. Det er rart at en person flere hundre mil borte - på andre siden av jordkloden kunne gjøre et så stort inntrykk, og skape så mye intens stemning og intense følelser hos meg, og så mange andre. Jeg fatter ikke hvordan du klarte det.. Jeg som alltid har hatt den sterke egenskapen å skrive, har ikke fått til å skrive et ord til deg etter du gikk bort, så jeg prøver nå, på norsk, fordi det er eneste måten jeg kan få flette sammen ord og setninger på akkurat nå, når det gjelder deg Michael.

Den dagen du gikk på scenen for å kunngjøre at du skulle opptre igjen, i London; satt jeg foran tvskjermen i tre-fire timer, og hadde på msn, livestreaminger, og alt der du kunne dukke opp. Jeg satt og knuget hendene, skalv, ristet, gikk frem og tilbake. Jeg var mer nervøs og hyper enn jeg har vært foran noen egen fremføring og prestasjon, noen sinne. I det du gikk frem på scenen igjen, og sa "This is it" - mistet jeg hode og tanker, og det tror jeg det var flere som gjorde. Den dagen jeg hadde billettene i boks, hadde jeg alt foran meg. Alt var bra. Jeg ga F i det meste, noe som også førte til dårlige eksamener det siste halvåret mitt på videregående. I hele russetiden, tenkte jeg bare på deg og scenen på O2.

Den dagen du døde.. Jeg har aldri grått så mye. Jeg har aldri vært i så stort sjokk. Jeg har aldri følt meg så tom. Jeg har aldri følt at et forbilde er borte. Jeg har aldri hatt så vondt. Jeg greide ikke sove, spise.. Jeg greide bare å gråte, gråte, gråte og gråte. Det er umulig å sette ord på de følelsene jeg hadde i meg de timene. Den dagen du døde, knuste du hjertet mitt, og flere andre sine hjerter. At helten var borte, den man hadde forsvart med nebb og klør i flere år for andre - det var hardt å ta til seg. Hele verden reagerte med sjokk og vantro..fordi du alltid hadde vært der. Media var selv i sjokk og kjørte på med forsider. Folk begynte å lete etter sannheten om deg. Folk ville vite mer om hva du gjorde.. De hadde aldri tenkt spesielt på det - du hadde jo alltid vært der. Det var det som var problemet, du hadde alltid vært der. Det var så lett å angripe deg, siden så mange var interesserte i å vite mer om deg. Og siden det var så mange - hele verden - så var det også vanskelig å få frem det som var sant, i stedet for hva som ikke var sant.

Det var en tung sommer, og dagene er fortsatt tunge. Jeg savner tiden da du levde, da du smilte på bilder. Det vakre smilet ditt, og den nydelige sjelen gav håp og fikk folk til å forbedre seg som mennesker. Jeg tenkte alltid på deg i dårlige situasjoner, og prøvde å gjøre noe bra ut av dem. Jeg gjør det fortsatt, men nå er du ikke her, og jeg ser ingen grunn til å bry meg om ting for tiden. Hvem skulle tro at en person man aldri hadde møtt, sett eller snakket til noen sinne, skulle bety så mye for et annet menneske? Jeg prøver mitt beste å få ting tilbake til det normale. Jeg prøver å høre musikken din på samme måte som jeg gjorde før. Jeg kan ikke sitte på bussen lengre, og høre på din musikk. Jeg må høre andre sanger. Din musikk kan jeg bare høre på alene, så tårene ikke holdes tilbake. Derfor velger jeg å ikke høre så mye på den nydelige stemmen din lengre..

Den natta du gikk bort, sjokkgråt jeg med nonstop MJ-musikk. Men etter den natta, har jeg hørt dobbelt så lite på deg som jeg hadde gjort det siste året. Jeg hører Cry, og husker bare hvordan jeg som 11-åring synes den sangen og musikkvideoen var kjedelig, men likevel ble sittende foran MTV og stirre fascinert, ute av stand til å slå av tven. Jeg husker You rock my world, som gjorde meg til en Michael Jackson-fan. Jeg husker at jeg aldri så på deg som stygg, men jeg synes det var noe rart med deg. Du så annerledes ut, og du danset så rart og kult på samme tid.. Du var bare rå! Opp gjennom årene, har synet på deg endret seg, men stadig til det mer positive.. Alt det vonde du har vært gjennom. Ingen av oss kunne være der for deg på måten du skulle hatt alle der for deg. Du gikk gjennom mye, og du viste deg som den sterke hele tiden. Derfor er det også vanskelig å høre min tidligere favorittsang Unbrekable. Du var unbreakable, men nå er du borte.. Det viser seg at du faktisk var et dødelig menneske du også. Men du vil for alltid bli husket av meg. Ingen fremtidig tatovering kan slå den tatoveringen som er risset inn i hjertet mitt, for alltid. Gone, but never forgotten.(cry) ::<3


All at once
I had it all
but it doesn’t mean anything
now that you’re gone

from above,
seems I had it all
but it doesn’t mean anything
since you’re gone

[Becka]

Kaja:huggle

som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg tror det er et sår som aldri vil helt gro igjen. Tiden leger ikke alle sår. Ikke dette. Men tiden vil gjøre det mindre vondt, og man vil klare å leve med det. Jeg er så lettet for at det er noen der ute, som vet akkurat hvordan jeg har det.

Jeg satt faktisk å snakket med noen her om dagen, som snakket om det verste de har opplevd i sitt liv. Ei hadde mistet mannen sin. Jeg satt bare å tenkte på MJ. Defentlig det verste jeg har opplevd. Men jeg turdte ikke si det. Ikke til dem. Jeg var redd de ville riste på hodet, mtp ei stakkars som hadde mistet mannen sin. Det er vanskelig for mange å forstå, nettopp derfor er det godt å ha noen som er i samme båt. Hadde jeg ikke hatt det, ville dette vært dobbelt så vanskelig...


Gleder meg til å treffe dere. Selvom vi skal gjennom noe tøft også, så har vi hverandre! :):huggle

[Shabana]

Sitter her med rennende tårer... veldig vondt å lese det du skriver Kaja (cry2) Og det fordi, som Linda nevner, vi er i samme båt. Jeg vil virkelig ikke at dere skal ha den smerten! :huggle

Det er veldig rart å føle seg så forlatt og alene oppi dette, spesielt når man ikke har møtt mannen og en vet det finnes millioner der ute som har det på samme måte...

Jeg vet ikke hva mer jeg kan skrive. Sliter vel litt med å finne ordene iblant når det gjelder dette :(

:huggle :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle

[Calaquendi]

:huggle på Becka og Shabana.

Jeg har ikke nevnt London og o2-besøket en gang, for det var for vondt å skrive om. Var da jeg virkelig innså at Michael Jackson er borte. Og at vi går inn i 2010 uten han i live.

[Caroline]

Jeg skal lese hele posten din senere, Kaja...det ble for vanskelig å lese akkurat nå. Men det lille jeg har lest var veldig rørende, og jeg vil bare sende en :huggle til deg, og alle dere andre. :huggle2

[Calaquendi]

Everytime I think of you
I always catch my breath
I'm still standing here
And your miles away
And I wonder why you left me
And there's a storm that's raging through my frozen heart tonight

I hear your name in certain circles
And it always makes me smile
I spent my time just thinkin about you
And its almost driving me wild

But it's my heart that's begging down this long distance line tonight

And I ain't missin' you at all
Since you've been gone... Away
I ain't missin' you
No matter what I might say

There's a message in the wires
And I am sendin' you a signal tonight
You don't know how desperate I've become
And It looks like I'm loosing' this fight

But it's my heart that's breakin' down this long dusty road of mine

But I ain't missin' you at all
Since you've been gone... Away
I aint missin' you at
No matter what my friends say

And there's a message that I'm sendin' out
Like a telegraph to your soul
I can't bridge this distance
Honey, stop this heartache overload

I ain't missin' you at all
Since you've been gone... Away
I ain't missin' you
No matter what my friends say
I ain't missin' you
Since you've been gone... Away
I ain't missin you
Yeah, no matter what your friends say


I ain't missin you at all
Since you've been gone... Away
I ain't missin' you
No

[Becka]

Skrevet dette selv Kaja?


Jeg har ingen kreativitet. Det lengste jeg har kommet på min sang er " the world is not as fun anymore, without you here. " Det virkelig slik jeg føler det.

[Calaquendi]

Huff Linda.. :( Nei, det er en sang jeg har sitert. Glemte å skrive Missing you - Tyler Hilton. Bare tenker på MJ hver gang jeg hører den..

[Becka]

Huff Linda.. :( Nei, det er en sang jeg har sitert. Glemte å skrive Missing you - Tyler Hilton. Bare tenker på MJ hver gang jeg hører den..

E syntes den virka litt kjent. :)
Uff, jeg har det på samme vis med en anna... :( Veldig trist. Men godt å ha en sang også.

[Becka]

Dette er min sang som jeg postet på FB. Synger den mye for tiden... ::<3

pEkQ8W1NuI4

(cry2)(cry2)

[Calaquendi]

Det der var utrolig trist og fin video. :( Ikke bare fin sang men utrolig bra redigert!

[Shabana]

I can't bridge this distance
Honey, stop this heartache overload
Dette gav et utrolig trist bilde... (cry2)

Linda... how do we go on without him? :huggle

[thexx]

Det er så godt å lese det dere skriver... (cry):huggle

[Shabana]

Det er så godt å lese det dere skriver... (cry):huggle
Det hjelper at noen andre vet hvordan det er ikke sant. :)
Og i dette tilfellet så er det bare andre fans som egentlig kan vite 100%. Andre kan bare late som at de forstår... og trekke paraleller.

[Becka]

Det hjelper at noen andre vet hvordan det er ikke sant. :)
Og i dette tilfellet så er det bare andre fans som egentlig kan vite 100%. Andre kan bare late som at de forstår... og trekke paraleller.

Veldig sant. :huggle

Jeg har blitt mobbet blant kollegaer bak ryggen min pga dette. Og tro meg, at jeg sørger er ikke noe de kan se fysisk, men jeg var borte fra jobb en halvannen uke litt etter hans død. ( Sykemeldt. ) Og tja.. ( dette fikk jeg vite av en annen kollega nå nettopp ) det sårer meg skikkelig, til og med min egen sjef. Faen så falske! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere...Noen som forstår. Jeg kan forstå folk som ikke forstår det. Det er greit, men dette var en mobbing, nedverging og bare ondt!

Er det noe jeg har lært av Mike så er det å ikke dømme andre. Det er så mange som gjør det. Og tror de er så mye bedre.

[Shabana]

:huggle :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle til Becka!!!!!!!!!!!!!!

[Mrs_Moonwalker]

Veldig sant. :huggle

Jeg har blitt mobbet blant kollegaer bak ryggen min pga dette. Og tro meg, at jeg sørger er ikke noe de kan se fysisk, men jeg var borte fra jobb en halvannen uke litt etter hans død. ( Sykemeldt. ) Og tja.. ( dette fikk jeg vite av en annen kollega nå nettopp ) det sårer meg skikkelig, til og med min egen sjef. Faen så falske! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere...Noen som forstår. Jeg kan forstå folk som ikke forstår det. Det er greit, men dette var en mobbing, nedverging og bare ondt!

Er det noe jeg har lært av Mike så er det å ikke dømme andre. Det er så mange som gjør det. Og tror de er så mye bedre.

:huggle Linda. Stakkar deg, jeg skjønner absolutt hvordan det er. De vil aldri forstå. Ingen. Men oss har du, Linda, og det er for alltid. :huggle

[Shabana]

Og til alle døgnets tider ;)
We care about your well being sweetie!!! :huggle

[Mrs_Moonwalker]

We're all a big worldwide family!!! :huggle

[Shabana]

Who loves eachother endlessly!!! :huggle

[Calaquendi]

Er det noe jeg har lært av Mike så er det å ikke dømme andre. Det er så mange som gjør det. Og tror de er så mye bedre.

Helt enig Linda.:huggle Og utrolig dårlig gjort av kollegene dine.. Jeg er glad vi har forumet her folkens.:huggle

[Becka]

:huggle::<3
:)

[eps]

Veldig sant. :huggle

Jeg har blitt mobbet blant kollegaer bak ryggen min pga dette. Og tro meg, at jeg sørger er ikke noe de kan se fysisk, men jeg var borte fra jobb en halvannen uke litt etter hans død. ( Sykemeldt. ) Og tja.. ( dette fikk jeg vite av en annen kollega nå nettopp ) det sårer meg skikkelig, til og med min egen sjef. Faen så falske! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere...Noen som forstår. Jeg kan forstå folk som ikke forstår det. Det er greit, men dette var en mobbing, nedverging og bare ondt!

Er det noe jeg har lært av Mike så er det å ikke dømme andre. Det er så mange som gjør det. Og tror de er så mye bedre.

uff a meg, det er så utrlig unødvendig at folk skal gjøre sånn

her inne forstår vi deg om det hjelper litt i hvert fall og vi er alltid her for deg :) :huggle

[Becka]

uff a meg, det er så utrlig unødvendig at folk skal gjøre sånn

her inne forstår vi deg om det hjelper litt i hvert fall og vi er alltid her for deg :) :huggle

Det hjelper veldig mye. :huggle
Jeg har vært vant med mobbing siden jeg var barn pga min store lidenskap til Mike, men jeg trodde at man som voksen i møte med andre voksne mennesker, ikke måtte gjennomgå sånt! Men faktisk, det er verre enn da jeg var liten. Voksne mennesker kan være grusomme, derfor jeg alltid har forstått at Michael føler seg mer komfortabel med barn. Han sa jo selv ofte at voksne mennekser kan være fæle. Men barn derimot, er bare ærlige. Nå skal det sies at jeg som barn opplevde mange slemme andre barn. Den gang var de jo det, hehe...Men da var vi barn. Visste ikke bedre. :p Det burde man nå! ohnoyoudidnt Men neida, voksne mennekser, spesielt kvinner, kan være utrolig dømmende. No offence kjære med søstere. :) Ikke dere, selvsagt. You are fans. The best people in the world! ::<3

[eps]

Det hjelper veldig mye. :huggle
Jeg har vært vant med mobbing siden jeg var barn pga min store lidenskap til Mike, men jeg trodde at man som voksen i møte med andre voksne mennesker, ikke måtte gjennomgå sånt! Men faktisk, det er verre enn da jeg var liten. Voksne mennesker kan være grusomme, derfor jeg alltid har forstått at Michael føler seg mer komfortabel med barn. Han sa jo selv ofte at voksne mennekser kan være fæle. Men barn derimot, er bare ærlige. Nå skal det sies at jeg som barn opplevde mange slemme andre barn. Den gang var de jo det, hehe...Men da var vi barn. Visste ikke bedre. :p Det burde man nå! ohnoyoudidnt Men neida, voksne mennekser, spesielt kvinner, kan være utrolig dømmende. No offence kjære med søstere. :) Ikke dere, selvsagt. You are fans. The best people in the world! ::<3

uff det er virkelig fælt at folk skal være sånn, i steden for at folk finner noe positivt på hverandre er det alltid en eller annen som skal finne ett eller annet negativt om deg , men jeg tror bare de gjør dette fordi de kanskje er lit misunnelige egentlig og trenger å være bedre enn noen
men så lenge vi i hvert fall har hverandre så skal nok alt gå bra skal du se :) :huggle

[Mrs_Moonwalker]

Det hjelper veldig mye. :huggle
Jeg har vært vant med mobbing siden jeg var barn pga min store lidenskap til Mike, men jeg trodde at man som voksen i møte med andre voksne mennesker, ikke måtte gjennomgå sånt! Men faktisk, det er verre enn da jeg var liten. Voksne mennesker kan være grusomme, derfor jeg alltid har forstått at Michael føler seg mer komfortabel med barn. Han sa jo selv ofte at voksne mennekser kan være fæle. Men barn derimot, er bare ærlige. Nå skal det sies at jeg som barn opplevde mange slemme andre barn. Den gang var de jo det, hehe...Men da var vi barn. Visste ikke bedre. :p Det burde man nå! ohnoyoudidnt Men neida, voksne mennekser, spesielt kvinner, kan være utrolig dømmende. No offence kjære med søstere. :) Ikke dere, selvsagt. You are fans. The best people in the world! ::<3

Tro meg, jeg vet hvordan det er, hvertfall til en viss grad. Jeg mistet en såkalt venn idag pga. Michael. Fikk beskjed igår om at hun syntes det var bekymringsverdig at jeg tydeligvis fremdeles sørger over Michael, og at hun savnet vennen som kunne crack a joke. Alt dette utifra twitter-profilen min, som jeg kun har MJ venner på. Jeg ble irritert, spesielt siden hun var en av de mest obsessed fansa jeg kjente tidligere, og som nå isteden har kuttet han ut. Jeg svarte irritert tilbake, og whoops, idag hadde hun sletta meg gitt. So yes, sitter her og er noe sjokkert.

[Becka]

Tro meg, jeg vet hvordan det er, hvertfall til en viss grad. Jeg mistet en såkalt venn idag pga. Michael. Fikk beskjed igår om at hun syntes det var bekymringsverdig at jeg tydeligvis fremdeles sørger over Michael, og at hun savnet vennen som kunne crack a joke. Alt dette utifra twitter-profilen min, som jeg kun har MJ venner på. Jeg ble irritert, spesielt siden hun var en av de mest obsessed fansa jeg kjente tidligere, og som nå isteden har kuttet han ut. Jeg svarte irritert tilbake, og whoops, idag hadde hun sletta meg gitt. So yes, sitter her og er noe sjokkert.

Uff! What a friend. Først er hun bekymret, men så fort du forsvarer deg selv, så forsvinner hun. Det er jo en god venninne. :blinkern
Jeg er helt sikkert på at noen av mine "venner" sitter sånn. " Stakkars, tenk å sørge slik over en mann hun aldri møtte. Ja tenkt når hun møter virkelig motgang.. " Ja jeg syntes jeg hører. Men de næreste viser heldigvis respekt. Selvom de ikke forstår. Som sagt, jeg forlanger ikke at dem skal forstå. Selvom det faktisk ikke burde være kjeeempe vanskelig å forstå heller, når man bare får forklart hvir mye han har betydd opp i gjennom...

Vero :huggle

[Mrs_Moonwalker]

Uff! What a friend. Først er hun bekymret, men så fort du forsvarer deg selv, så forsvinner hun. Det er jo en god venninne. :blinkern
Jeg er helt sikkert på at noen av mine "venner" sitter sånn. " Stakkars, tenk å sørge slik over en mann hun aldri møtte. Ja tenkt når hun møter virkelig motgang.. " Ja jeg syntes jeg hører. Men de næreste viser heldigvis respekt. Selvom de ikke forstår. Som sagt, jeg forlanger ikke at dem skal forstå. Selvom det faktisk ikke burde være kjeeempe vanskelig å forstå heller, når man bare får forklart hvir mye han har betydd opp i gjennom...

Vero :huggle

:huggle Linda. Ja, jeg vet, jeg vedder på at mine non-MJ venner sitter slik. Barndomsvenner tror sikkert det har klikket for meg mtp alt jeg skriver på FB, og av den grunn skriver jeg bare mer - jeg elsker å provosere. Nesten ingen av dem gratulerer meg på bursdagen min lenger, men det er greit, gjør ikke meg noe. Gjør ikke meg noe at denne vennen slettet meg heller, vi hadde svært lite kontakt nowadays, men det var uventet. Jeg driver to MJ-sider, det tar utrolig mye tid, Michael har en veldig stor plass i livet mitt, jeg kjemper hans sak daglig - men det betyr ikke at jeg er gal.

[Becka]

Folk vet ikke virkelig ikke hva gal egentlig er om de seriøst kaller deg for det. Og meg også. Jeg har flere ganger blitt kalt det. Men selvsagt, det er jo ikke seriøst, men....Det er en smule plagsomt til tider. Å bare bli avskjært med at man er galen og i en egen verden liksom. *oppgitt* Ja, jeg innrømmer at jeg har vært og forsatt er svært betatt av Michael, og som liten var jeg på randen til besatt. Men som voksen er jeg litt mer med bena på jorda. ;)

Poenget er, jeg vil heller være "gal" som de kaller meg, enn uten noen lidenskap i livet mitt, å ikke føle på det å være lidenskaplig opptatt av noe, med være fryktelig kjipt. Jeg er stolt av å være fan av Michael. Og jeg vet at folk tenker sitt om meg også og mine utsagn på FB. Men i likhet med deg, jeg liker å provosere. ;) Og på en måte, så tar jeg igjen litt for alt jeg har holdt inne i barndommen. Dvs, alle visste jo jeg var stor fan. Men jeg sa aldri noe om ham til noen, hva jeg egentlig følte. It feels good! I dont care what they think anymore!!! gal4

[Calaquendi]

Det er verden som er syk jenter! Vi lever i en syk, tragisk verden. Vi kan ikke forvente så mye av en tragisk verden. :huggle

[Mrs_Moonwalker]

Folk vet ikke virkelig ikke hva gal egentlig er om de seriøst kaller deg for det. Og meg også. Jeg har flere ganger blitt kalt det. Men selvsagt, det er jo ikke seriøst, men....Det er en smule plagsomt til tider. Å bare bli avskjært med at man er galen og i en egen verden liksom. *oppgitt* Ja, jeg innrømmer at jeg har vært og forsatt er svært betatt av Michael, og som liten var jeg på randen til besatt. Men som voksen er jeg litt mer med bena på jorda. ;)

Poenget er, jeg vil heller være "gal" som de kaller meg, enn uten noen lidenskap i livet mitt, å ikke føle på det å være lidenskaplig opptatt av noe, med være fryktelig kjipt. Jeg er stolt av å være fan av Michael. Og jeg vet at folk tenker sitt om meg også og mine utsagn på FB. Men i likhet med deg, jeg liker å provosere. ;) Og på en måte, så tar jeg igjen litt for alt jeg har holdt inne i barndommen. Dvs, alle visste jo jeg var stor fan. Men jeg sa aldri noe om ham til noen, hva jeg egentlig følte. It feels good! I dont care what they think anymore!!! gal4

It does feel good. :D Folk trenger ikke si det til meg for at jeg skal forstå at de synes jeg er gal. Jeg har blant annet blitt kalt groupie, uten at de faktisk vet hva ordet betyr. :latter Men, jeg ble også grovt trakasert under minnestunden med vitser og andre morsomheter, så ja, hyggelig verden vi lever i. :(

[Becka]

It does feel good. :D Folk trenger ikke si det til meg for at jeg skal forstå at de synes jeg er gal. Jeg har blant annet blitt kalt groupie, uten at de faktisk vet hva ordet betyr. :latter Men, jeg ble også grovt trakasert under minnestunden med vitser og andre morsomheter, så ja, hyggelig verden vi lever i. :(

Groupie! Haha.. Jeg hadde gledelig vært Michaels lille groupie jeg... :uskyldig

Ja ikke sant, uff, det er jo bare patetisk å gjøre narr av slikt. Det første jeg å fikk rett etter hans død, var en "skikkelig god" vits av en "venn." Jeg har ikke kontakt med ham i dag for å si det sånn. Men det skal også sies at det er mange som vist omrsorg. Men, mange av dem, som sagt er bare falske har jeg jo skjønt nå.

[Mrs_Moonwalker]

Groupie! Haha.. Jeg hadde gledelig vært Michaels lille groupie jeg... :uskyldig

Ja ikke sant, uff, det er jo bare patetisk å gjøre narr av slikt. Det første jeg å fikk rett etter hans død, var en "skikkelig god" vits av en "venn." Jeg har ikke kontakt med ham i dag for å si det sånn. Men det skal også sies at det er mange som vist omrsorg. Men, mange av dem, som sagt er bare falske har jeg jo skjønt nå.

Haha, joda, jeg skjønner den, men føler liksom ikke jeg hører hjemme i den kategorien fans. :latter

Men ja, det var absolutt mange snille mennesker også. Jeg var faktisk ganske overrasket over hvor mange som faktisk kondolerte meg og spurte hvordan det gikk. En av dem fikk hjerteinfarkt samme dag som Michael døde og fikk ikke vite om det først dager etterpå, så det var i det hele tatt ikke en hyggelig tid for noen virker det som. :S

[bettabett]

ser dere har skrevet en del, jeg har ikke fått sjans til å lese igjennom ennå...

men tanker etter hans død...(cry)

synes det er forferdelig vondt at han døde.. en sitter nesten å bare venter på at han skal titte frem og være i live...

han legen... hmmm.. 8-26-03sinna

[Shabana]

Ikke lett dette bettabett...
Jeg håper at det å være her på forumet og få muligheten til å snakke med andre fans vil hjelpe deg. Jeg vet det har gjort det for mange andre her inne :)
Hjertelig velkommen til oss igjen :) :huggle

[bettabett]

tusen takk for det :)

[Becka]

Haha, joda, jeg skjønner den, men føler liksom ikke jeg hører hjemme i den kategorien fans. :latter



But I do???:ohmy:latter:latter

ah, Neida, jeg er ingen groupie, jeg er hans livs kjærlighet.... Han fikk bare aldri vite det desverre. :unsurecool3

[Becka]

Ikke lett dette bettabett...
Jeg håper at det å være her på forumet og få muligheten til å snakke med andre fans vil hjelpe deg. Jeg vet det har gjort det for mange andre her inne :)
Hjertelig velkommen til oss igjen :) :huggle

Det kan jeg skrive under på.

Hjerlige velkommen! :huggle

[bettabett]

tusen takk :D

[Shabana]

Det kan jeg skrive under på.
Det var godt å høre :) :huggle

[morten77]

Jeg kan skrive under på at jeg ar fått myyyyye støtte herfra,men jeg lukket meg selv ute en periode,,,baremin egen feil,men jeg vet hvor tung den sorgen kan være,som for oss alle her inne,men vi tar den ut på hver vår måte...noen ganger påen dålig måte,men det som er viktig å vite, er at det faktisk er folk her som er her for deg .....glem aldri det...her bryr man seg om medmennesker... tro meg når jeg sier jeg vet hva jeg prater om...igjen takk til hele MJOAI familien.(cry2)....var ikke jeg som skulle bli grinete nå da;)....:huggle

[Shabana]

:huggle :huggle :huggle Morten!

[Mrs_Moonwalker]

Jeg kan skrive under på at jeg ar fått myyyyye støtte herfra,men jeg lukket meg selv ute en periode,,,baremin egen feil,men jeg vet hvor tung den sorgen kan være,som for oss alle her inne,men vi tar den ut på hver vår måte...noen ganger påen dålig måte,men det som er viktig å vite, er at det faktisk er folk her som er her for deg .....glem aldri det...her bryr man seg om medmennesker... tro meg når jeg sier jeg vet hva jeg prater om...igjen takk til hele MJOAI familien.(cry2)....var ikke jeg som skulle bli grinete nå da;)....:huggle

:huggle til deg, Morten.

[eps]

Jeg kan skrive under på at jeg ar fått myyyyye støtte herfra,men jeg lukket meg selv ute en periode,,,baremin egen feil,men jeg vet hvor tung den sorgen kan være,som for oss alle her inne,men vi tar den ut på hver vår måte...noen ganger påen dålig måte,men det som er viktig å vite, er at det faktisk er folk her som er her for deg .....glem aldri det...her bryr man seg om medmennesker... tro meg når jeg sier jeg vet hva jeg prater om...igjen takk til hele MJOAI familien.(cry2)....var ikke jeg som skulle bli grinete nå da;)....:huggle

er også veldig glad for at dette forumet finnes, alle her inne er bare helt fantastiske mennesker :huggle til deg og resten av forumet :)

[eps]

ååhjeg kan nesten ikke høre på han eler se på bilder av han lenger , begyner bare å gråte, åh jeg savner han bare så utrolig mye, jeg har ikke ord, det føles bare så tomt å jeg føler meg så rar fordi det er så rart han har jo vært her hele tiden å jeg savner han så utrolig mye ! men der er så rart fordi jeg skjente han aldri, men alikavell er det så utrolig vondt, å jeg har jo dere her inne, men ingen andreføler jeg , ingen av vennene mine fortår meg. Når jeg bare hører stemmen hans den er så nydelig å det knuser meg helt fordi han er borte nå, jeg vet han er det men jeg vil ikke vite det, men jeg kan ike tro det helt heller, jeg vil ike tro det, for det kan ikke være sant !

[morten77]

ååhjeg kan nesten ikke høre på han eler se på bilder av han lenger , begyner bare å gråte, åh jeg savner han bare så utrolig mye, jeg har ikke ord, det føles bare så tomt å jeg føler meg så rar fordi det er så rart han har jo vært her hele tiden å jeg savner han så utrolig mye ! men der er så rart fordi jeg skjente han aldri, men alikavell er det så utrolig vondt, å jeg har jo dere her inne, men ingen andreføler jeg , ingen av vennene mine fortår meg. Når jeg bare hører stemmen hans den er så nydelig å det knuser meg helt fordi han er borte nå, jeg vet han er det men jeg vil ikke vite det, men jeg kan ike tro det helt heller, jeg vil ike tro det, for det kan ikke være sant !

:huggle:huggle:huggle:huggletil deg.....

[eps]

:huggle:huggle:huggle:huggletil deg.....

:huggle :huggle :huggle :huggle til deg også

[Gjez]

ååhjeg kan nesten ikke høre på han eler se på bilder av han lenger , begyner bare å gråte, åh jeg savner han bare så utrolig mye, jeg har ikke ord, det føles bare så tomt å jeg føler meg så rar fordi det er så rart han har jo vært her hele tiden å jeg savner han så utrolig mye ! men der er så rart fordi jeg skjente han aldri, men alikavell er det så utrolig vondt, å jeg har jo dere her inne, men ingen andreføler jeg , ingen av vennene mine fortår meg. Når jeg bare hører stemmen hans den er så nydelig å det knuser meg helt fordi han er borte nå, jeg vet han er det men jeg vil ikke vite det, men jeg kan ike tro det helt heller, jeg vil ike tro det, for det kan ikke være sant !

Åh, føler det samme. :-/ :huggle
Noen ganger kan jeg gråte meg i søvn fordi jeg savner han så mye. Også er det ingen som forstår meg, annen enn de her inne da. Alle synes jeg er rar og gal når det kommer til Michael. De skjønner rett og slett ikke uansett hvor mye jeg forklarer. Tror nok ikke de kommer til å forstå heller...
Det er bare så godt å vite det er flere enn meg som har det slik, og som forstår meg. Det hjelper - virkelig. :)

[morten77]

Åh, føler det samme. :-/ :huggle
Noen ganger kan jeg gråte meg i søvn fordi jeg savner han så mye. Også er det ingen som forstår meg, annen enn de her inne da. Alle synes jeg er rar og gal når det kommer til Michael. De skjønner rett og slett ikke uansett hvor mye jeg forklarer. Tror nok ikke de kommer til å forstå heller...
Det er bare så godt å vite det er flere enn meg som har det slik, og som forstår meg. Det hjelper - virkelig. :)

Vi forstår deg veldig godt....:huggle:huggle:huggle

[Gjez]

Vi forstår deg veldig godt....:huggle:huggle:huggle

Tusen takk, det er så godt å vite. Varmer virkelig! :huggle:huggle:huggle

[Calaquendi]

You are like a sunset
Behind the mountain
Somewhere
And when
I cannot see you
I know
You're still here

Fra MGP-sangen som vant her i Norge.

[Becka]

You are like a sunset
Behind the mountain
Somewhere
And when
I cannot see you
I know
You're still here

Fra MGP-sangen som vant her i Norge.

Because my heart it yours
I`ll never leave you!

:)

[Becka]

Jeg ble faktisk overraskende opprørt, da en idiot av en kollega, så et bilde på Pc`en min i dag.. Og kom ut med uttalen " Du har bilde av en pedofil på pc`en din". Jeg holdt meg rolig, men klarte ikke komme på så mye bedre å si enn " Vil du jeg skal slå deg i trynet eller? "

Vi begynte smått å "diskutere".. Han hadde allerede dømt ham, selvsagt. Jeg prøver alltid å holde meg rolig, og komme med mine beste argumenter i tilfeller som dette. Jeg er jo vokst opp med å måtte forsvare ham! Men det ble bare helt sånn " du vet ikke hva du snakker om" attitude. Jeg ble bare så paff, over at våget! Så nedlatende, og forbanna irriterende! Jeg gikk bak og skulle pakke for å gå fra jobb, men kom frem igjen fordi jeg følte jeg måtte si noe mer, jeg bare kikket på ham og sier: " Michael ble frikjent. " Så kommer han med " Eh..Du kan klare alt som kjendis da dahh" Jeg sa selvfølgelig i mot, men til slutt bare trampet jeg ut derifra, og på vei hjem var jeg ganske pisst. På meg selv, for at jeg ikke klarte å få ham til å endre mening. Pisst fordi jeg ikke klarte å være overbevisende. Men jeg ble faktisk lei meg... Jeg pleier i grunn ikke bli lei meg over sånt! Fordi, folk som pleier å si sånt, har jo ikke peiling, og det er i grunn dem det er synd på. Jeg klarte å overbvise meg selv i løpet av kjøreturen også da, at han bare var en drittunge som ikke hadde peiling. En drittunge med issues. Og derfor tilga jeg ham også. Han er en drittunge som tror på alt han leser, og som ikke er interessert nok til å bry seg videre med det. Han bare ANTAR.... Men han trenger en oppvekker. Jeg var bare sint på meg selv for at jeg ikke klarte å gjøre det. 8-26-03sinna


Sånn, måtte bare få ut.........DRITTUNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!

Jeg er blitt et bedre menneske pga Mike, og det VET jeg. Dømmende mennesker er så kvalmt. Det er SÅ mange som hadde hatt godt av å lære noe av Mike...

[Mrs_Moonwalker]

Jeg ble faktisk overraskende opprørt, da en idiot av en kollega, så et bilde på Pc`en min i dag.. Og kom ut med uttalen " Du har bilde av en pedofil på pc`en din". Jeg holdt meg rolig, men klarte ikke komme på så mye bedre å si enn " Vil du jeg skal slå deg i trynet eller? "

Vi begynte smått å "diskutere".. Han hadde allerede dømt ham, selvsagt. Jeg prøver alltid å holde meg rolig, og komme med mine beste argumenter i tilfeller som dette. Jeg er jo vokst opp med å måtte forsvare ham! Men det ble bare helt sånn " du vet ikke hva du snakker om" attitude. Jeg ble bare så paff, over at våget! Så nedlatende, og forbanna irriterende! Jeg gikk bak og skulle pakke for å gå fra jobb, men kom frem igjen fordi jeg følte jeg måtte si noe mer, jeg bare kikket på ham og sier: " Michael ble frikjent. " Så kommer han med " Eh..Du kan klare alt som kjendis da dahh" Jeg sa selvfølgelig i mot, men til slutt bare trampet jeg ut derifra, og på vei hjem var jeg ganske pisst. På meg selv, for at jeg ikke klarte å få ham til å endre mening. Pisst fordi jeg ikke klarte å være overbevisende. Men jeg ble faktisk lei meg... Jeg pleier i grunn ikke bli lei meg over sånt! Fordi, folk som pleier å si sånt, har jo ikke peiling, og det er i grunn dem det er synd på. Jeg klarte å overbvise meg selv i løpet av kjøreturen også da, at han bare var en drittunge som ikke hadde peiling. En drittunge med issues. Og derfor tilga jeg ham også. Han er en drittunge som tror på alt han leser, og som ikke er interessert nok til å bry seg videre med det. Han bare ANTAR.... Men han trenger en oppvekker. Jeg var bare sint på meg selv for at jeg ikke klarte å gjøre det. 8-26-03sinna


Sånn, måtte bare få ut.........DRITTUNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!

Jeg er blitt et bedre menneske pga Mike, og det VET jeg. Dømmende mennesker er så kvalmt. Det er SÅ mange som hadde hatt godt av å lære noe av Mike...

Vis ham denne:

3HY-7cPh49Q

[Becka]

Vis ham denne:

3HY-7cPh49Q

Problemet er, en gutt på 17 år gidder ikke kaste blikket på en video som dette en gang.
Da jeg gikk gjennom ting jeg burde si til folk som ham, så er det bl.a å ikke stappe dem med masse fakta. Selvom det er de burde få. Han burde få et " slag i trynet ", noe som fikk ham til å føle seg dum. Dessverre kom jeg ikke på noe der og da.

[isb]

Jeg ble faktisk overraskende opprørt, da en idiot av en kollega, så et bilde på Pc`en min i dag.. Og kom ut med uttalen " Du har bilde av en pedofil på pc`en din". Jeg holdt meg rolig, men klarte ikke komme på så mye bedre å si enn " Vil du jeg skal slå deg i trynet eller? "

Vi begynte smått å "diskutere".. Han hadde allerede dømt ham, selvsagt. Jeg prøver alltid å holde meg rolig, og komme med mine beste argumenter i tilfeller som dette. Jeg er jo vokst opp med å måtte forsvare ham! Men det ble bare helt sånn " du vet ikke hva du snakker om" attitude. Jeg ble bare så paff, over at våget! Så nedlatende, og forbanna irriterende! Jeg gikk bak og skulle pakke for å gå fra jobb, men kom frem igjen fordi jeg følte jeg måtte si noe mer, jeg bare kikket på ham og sier: " Michael ble frikjent. " Så kommer han med " Eh..Du kan klare alt som kjendis da dahh" Jeg sa selvfølgelig i mot, men til slutt bare trampet jeg ut derifra, og på vei hjem var jeg ganske pisst. På meg selv, for at jeg ikke klarte å få ham til å endre mening. Pisst fordi jeg ikke klarte å være overbevisende. Men jeg ble faktisk lei meg... Jeg pleier i grunn ikke bli lei meg over sånt! Fordi, folk som pleier å si sånt, har jo ikke peiling, og det er i grunn dem det er synd på. Jeg klarte å overbvise meg selv i løpet av kjøreturen også da, at han bare var en drittunge som ikke hadde peiling. En drittunge med issues. Og derfor tilga jeg ham også. Han er en drittunge som tror på alt han leser, og som ikke er interessert nok til å bry seg videre med det. Han bare ANTAR.... Men han trenger en oppvekker. Jeg var bare sint på meg selv for at jeg ikke klarte å gjøre det. 8-26-03sinna


Sånn, måtte bare få ut.........DRITTUNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!

Jeg er blitt et bedre menneske pga Mike, og det VET jeg. Dømmende mennesker er så kvalmt. Det er SÅ mange som hadde hatt godt av å lære noe av Mike...

Ja hva sier man til sånne folk for å stoppe kjeften på dem og gi dem noe å tenke på, uten at man må holde et foredrag eller starte en lang diskusjon?

[mariemarie]

Hjernevaskede mediahorer.

Og hvis de sier at det er vi som er hjernevasket så kan man si, bevis det!!

Blah, jeg synes synd på de jeg. Må være innmari kjipt for dem å tro på alt som står i mediene.

[Gjez]

Oi, slik er det til meg også!! Bare at det er på skolen jeg får høre det da. Men uansett; blir så sinnsykt irritert av det! De har jo som du sier; ikke peiling.
Jeg bruker å si at det er deres problem, det er de som går glipp av så mye bra fra et menneske. Men det bruker som regel ikke å hjelpe...
Jeg og venninna mi og kjæresten til henne hadde en lang diskusjon på MSN her om dagen. Det startet med at de syntes jeg burde skifte profilbilde. (Jeg har da Michael som bilde). Så kom temaet plutselig inn på om Michael var pedofil og om han gjorde seg selv hvit... Jeg sa jo det som jeg vet er riktig, mens de hørte selvfølgelig på de idiotiske tingene som media skriver.
Til slutt ble jeg så sinnsykt sur og oppgitt at jeg sendte de en link til en film på YouTube. Det var en video som viste at Michael hadde vitiligo.
Og vet du hva jeg fikk tilbake da!?
Latter!! 8-26-03sinna De trodde rett og slett ikke på beviset om at Michael har vitiligo! Åååh, jeg blir så oppgitt!

Noen folk går det ikke an å sette fakta inn i hodet enkelte ganger...

[Becka]

Vet du, det er nettopp det, nå skal det sies at jeg hører mye også fra eldre folk, men de slenger det ikke ut på samme viset. De på din alder Gjez, no offence, bryr seg gjerne ikke om fakta, for det er mye morsommere å gjøre narr. Og, få tør å stå for sine meninger, they just go with the flow. Derfor burde du være stolt over at du står på ditt. :) Det er ikke alltid like lett når man er ung. Men er er det noe jeg virkelig har lært så er det at jeg aldri aldri kommer til å være flau eller redd for å vise min lidenskap til Mike. Jeg har vel aldri vært det, har aldri lagt skjul på at jeg er fan, men visse ting som barn var vanskelig å innrømme for andre. For.eks at jeg syntes han var hot. :<3:humre

Folk kan være så nedlatende... Så dømmende.... Jeg vet det er mange som ser på meg som smågal pga Mike. Fordi jeg har tatt hans bortgang så tungt. Jeg merker det, men jeg driter i det. Jeg driter hva folk som ikke betyr noe for meg mener, det som sårer, er jo når mine egne venninner kan være ekle og nedlatende...De sier ikke noe direkte, men jeg merker det.

Jeg kjenner inni meg at får jeg flere sånne kommentarer nå, så kan jeg faktisk bli gal. På dem! :p Seriøst, en eller annen stakkar kommer til å få høre det.... Big time.

[MJ-Zin]

Ahh.. Jeg vet hva du mener Becka.. Mine venner holder som regel kjeft om det, men om de sier noe, så gjør de det bare for å plage meg,og erte meg liksom, for de vet jeg flyr av skaftet hvis de mener det.. Og som regel så liker alle jeg kjenner Michael.. Men poenget mitt er egentlig at, med en gang du kommer i diskusjon med de, så kommer de opp med usaklige ting, å når de da er stuck, så holder de kjeft sant.. Ingen vinner en diskusjon mot en mj fan, hvertfall ikke meg.. ( Jeg er veldig temperamentsfull når det kommer til Mike.. ) Men advar dem, og sier de noe, så fortjener de å høre det BIG TIME! ;) I'm on your sidee..:huggle

[Becka]

:) Kluet er jo ofte å ikke fyre seg opp. Noe jeg aldri gjør foran dem. Jeg kan bli litt frustrert når for.eks ei venninne jeg har gjør alt for å stoppe kjeften min. Altså, hun gjør alt for at jeg skal gå tom. Jeg må alltid svare henne veldig smart, for hun snakker som hun er den smarteste i verden selv. :p

Men som jeg sa.... Det går en grense for hvor rolig jeg klarer å holde meg. Jeg teller ofte til 10 inni meg når noen kommer med slike kommentarer.
Får håpe jeg kommer med masse bra selv om bomba eksploderer, en dag... :p

We are all on the same side, we`re family! :huggle

[MJ-Zin]

We truly are..:huggle

Hmm.. Telle til ti.. Kanskje jeg også skal prøve det? Hjelper det?=P

[Gjez]

Vet du, det er nettopp det, nå skal det sies at jeg hører mye også fra eldre folk, men de slenger det ikke ut på samme viset. De på din alder Gjez, no offence, bryr seg gjerne ikke om fakta, for det er mye morsommere å gjøre narr. Og, få tør å stå for sine meninger, they just go with the flow. Derfor burde du være stolt over at du står på ditt. :) Det er ikke alltid like lett når man er ung. Men er er det noe jeg virkelig har lært så er det at jeg aldri aldri kommer til å være flau eller redd for å vise min lidenskap til Mike. Jeg har vel aldri vært det, har aldri lagt skjul på at jeg er fan, men visse ting som barn var vanskelig å innrømme for andre. For.eks at jeg syntes han var hot. :<3:humre

Folk kan være så nedlatende... Så dømmende.... Jeg vet det er mange som ser på meg som smågal pga Mike. Fordi jeg har tatt hans bortgang så tungt. Jeg merker det, men jeg driter i det. Jeg driter hva folk som ikke betyr noe for meg mener, det som sårer, er jo når mine egne venninner kan være ekle og nedlatende...De sier ikke noe direkte, men jeg merker det.

Jeg kjenner inni meg at får jeg flere sånne kommentarer nå, så kan jeg faktisk bli gal. På dem! :p Seriøst, en eller annen stakkar kommer til å få høre det.... Big time.

mhm, skjønner hva du mener. :) De fleste sier det nok bare for å irritere meg, men noen ganger virker det som om de virkelig mener det. Og det er det som gjør meg oppgitt, når de ikke engang er villig til å høre ting fra et annet synspunkt. Jeg er ikke den personen som blir såret når noen snakker dritt til meg. Altså, det er jo ikke så ofte det skjer, men når det skjer, så bryr jeg meg ikke. Fordi jeg vet at det er de som har et problem her. Når man må snakke dritt om en annen person, for å selv føle seg bra, så er det de som har problemet her. Men når det derimot er Michael noen snakker stygt om, så sårer det meg virkelig... Huff, vanskelig å forklare.

Men å telle til 10 sekunder var ikke en dum idè, kanskje jeg burde prøve det neste gang. :P :)

[isb]

Jeg tror man nesten bare må le av de. Det er jo de osm driter seg ut og tror på alt de hører. Hjelper hvertfall ikke å bli sur, eller hvertfall vise at man blir sur, for det synes de jo bare er gøy..

[Becka]

We truly are..:huggle

Hmm.. Telle til ti.. Kanskje jeg også skal prøve det? Hjelper det?=P

Det er for at jeg ikke skal buse ut sint, men forholde meg rolig og saklig, for jeg vet det oftes er best for å få dem til å høre. Men det er ikke alltid så lett. Jeg ønsker å gjøre mer enn å bare får dem til å holde kjeft, jeg vil ha dem til å forstå hvorfor jeg føler det jeg føler for denne mannen.. Og jeg vil omvende dem!:D Jeg hater når folk går rundt med feil info!!! Jeg hater når folk bare antar.... Men det var vel en gang noen av oss også var der....

[Becka]

Jeg tror man nesten bare må le av de. Det er jo de osm driter seg ut og tror på alt de hører. Hjelper hvertfall ikke å bli sur, eller hvertfall vise at man blir sur, for det synes de jo bare er gøy..

Det er veldig sant. Det er nok det beste, le av dem.

[Caroline]

Det er trist at det skal være sånn. Jeg er heldigvis ikke omringet av sånne idioter. Det var noen som drev litt sånn før, men etter han døde har alle (så langt i alle fall) respekt nok til å la være. Det er en del som tror på media, men de slenger det ikke i tryne på meg som om det er fakta og dermed basta. De spør meg hvorfor det er sånn...som om jeg er et MJ-leksikon. :P Og da er det jo fritt fram å fortelle det sånn som det virkelig er - en herlig følelse, for da tror de på meg og ikke media.


Men! Nu, kanskje vi skal komme oss back on topic. Denne diskusjonen passer nok bedre inne på Ventil-tråden, så det er bare å fortsette der! :)
Her er link: http://www.mjoai.com/forum/showthread.php?t=717&page=49


You are like a sunset
Behind the mountain
Somewhere
And when
I cannot see you
I know
You're still here


::<3 (cry2)

[Shabana]

Bare en liten kommentar til... eller tips kanskje: Spør hvor de har det fra :D De kommer nok til å svare et eller annet form for medium... og da kan du si "Prøv rettsdokumentene og FBI filene istedenfor" Funka så det susa for meg her om dagen :yay :yay :yay

[isb]

Bare en liten kommentar til... eller tips kanskje: Spør hvor de har det fra :D De kommer nok til å svare et eller annet form for medium... og da kan du si "Prøv rettsdokumentene og FBI filene istedenfor" Funka så det susa for meg her om dagen :yay :yay :yay

Ja, den der likte jeg:) De har jo ikke akkurat noen pålitelige kilder å skryte av.

[Hgee]

Jeg var hos ei venninne av meg i jula og kjæresten hennes var der. Jeg hadde på meg MJ-tskjorte, også lurte han på om jeg var fan, og da jeg sa ja så lo han!8-26-03sinna Så jeg spurte hvorfor, også sa han noe ekkelt som jeg ikke husker. Hvertfall, begge to hadde visst sett en dokumentar på tv, der det ble sagt at michael hadde stått på scenen, også hadde nesen hans smelta og døtti av pga. varmen fra alle lysene! Han hadde liksom plastikk nese..... å fy fader så sint jeg var! jeg klarer ikke å la være å bli sint, jeg blir sint for ingenting, og når det kommer til michael...uff, jeg eksploderer med en gang!:( Jeg vil ikke, for jeg vet at da bare fortsetter de, for det er mange som faktisk synes det er gøy når jeg/vi eksploderer...det er det som irriterer meg, de sitter der å LER av meg pga. noe som betyr så sinnsykt mye for meg!:(:(

[Becka]

Uff, Hgee, det er så kjipt. Men vi må bare ikke bli sinte. Ikke over noe så latterlig som slike kommentarer, for da må man heller le av dem. For det første er slike vitser "godt ut på dato " for lengst, og for det andre var de aldri morsomme i utgangspunktet.

Men det går jo an å bare si no sånn som; Jeg driter i om nesa hans var av plastikk jeg, han var uansett en fantastisk person og artist.

[Caroline]

OK, kan dere være så snille å ikke fortsette med denne diskusjonen her inne? Jeg har allerede sagt det en gang. Jeg skjønner veldig godt at dere blir frustrerte av slike ting, men dette er ikke tråden å ta det opp i. Dere kan ta det opp i f eks "Ventil-tråden". :) I denne tråden skal folk få luftet sine tanker etter MJs bortgang og da er det ikke så veldig hyggelig å komme inn å lese sinte innlegg om folk som er frekke og stygge mot han. Håper dere skjønner. :)

[Becka]

OK, kan dere være så snille å ikke fortsette med denne diskusjonen her inne? Jeg har allerede sagt det en gang. Jeg skjønner veldig godt at dere blir frustrerte av slike ting, men dette er ikke tråden å ta det opp i. Dere kan ta det opp i f eks "Ventil-tråden". :) I denne tråden skal folk få luftet sine tanker etter MJs bortgang og da er det ikke så veldig hyggelig å komme inn å lese sinte innlegg om folk som er frekke og stygge mot han. Håper dere skjønner. :)

Jeg glemte meg der.:) jeg tror bare folk fort blander litt. Dette er jo snakk om tanker etter hans død. Og folk lufter tanker som har med MJ å gjøre. Da jeg lagde denne tråden, var det ikke KUN for å snakke om hans død da. Men hvordan folk har det i ettertid. Og det kan jo være hva som helst...Om det er noe som har opprørt enn, eller ja... Alt..

[Caroline]

Jeg glemte meg der.:) jeg tror bare folk fort blander litt. Dette er jo snakk om tanker etter hans død. Og folk lufter tanker som har med MJ å gjøre. Da jeg lagde denne tråden, var det ikke KUN for å snakke om hans død da. Men hvordan folk har det i ettertid. Og det kan jo være hva som helst...Om det er noe som har opprørt enn, eller ja... Alt..

Jaok, daså. Da har jeg misforstått. Men da kan vi vel merge denne tråden men "Ventil-tråden" for den er om akkurat det samme? :)

[Becka]

Jaok, daså. Da har jeg misforstått. Men da kan vi vel merge denne tråden men "Ventil-tråden" for den er om akkurat det samme? :)

Nei, du har ikke misforstått. Men du misforsto kanskje meg nå. Det må jo omhandle tanker etter hans bortgang. Men, jeg sier bare at folk blander nok litt. For det som er blitt skrevet her, er jo om MJ liksom. Om det er noe etter hans død som har opprørt enn, ja, vi kan jo liksom ikke helt si hva folk kan si og ikke si i denne tråden, men å disktuere hva ikke fans har sagt osv er jeg enig ikke passer seg her. :) ( sorry at jeg er litt dårlig til å forklare! )

Ventil tråden er jo om alt mulig... Så det er jo ikke det samme.

[Caroline]

Nå er jeg litt forvirra...Når har jeg sagt at det bare skal snakkes om da han døde? Skjønner ikke helt hvorfor du må kverulere sånn. Du er visst enig i det jeg sa i første post så du møter deg sjøl litt i døra her. Jeg sier jo ikke hva folk får tenke å ikke tenke. Jeg vet at det er lett å blande - det er derfor jeg sier ifra. Jeg kjefter ikke på noen, slæpp åff. Jeg mener bare akuratt dette du skriver her:

å disktuere hva ikke fans har sagt osv er jeg enig ikke passer seg her. :)

Men OK, vi er visst enige så ikke vits å ødelegge denne tråden med mer diskisjon om dette. :)

[mariemarie]

Jeg skrev ned noen tanker i går. Hyggelig hvis dere leser det :)::<3

http://marieteris.wordpress.com/

[MJ-Zin]

I totally get where u'r coming from , Marie.. I envy them too.. Fikk tårer i øyenene når jeg leste det jeg..

[Caroline]

Veldig flott skrevet, Marie. :) :<3
Beskriver veldig godt hva tenker også...

[mariemarie]

Tusen takk, hyggelig sagt :):):)

[Becka]

[QUOTE=Caroline;53310]Nå er jeg litt forvirra...Når har jeg sagt at det bare skal snakkes om da han døde? Skjønner ikke helt hvorfor du må kverulere sånn. Du er visst enig i det jeg sa i første post så du møter deg sjøl litt i døra her. Jeg sier jo ikke hva folk får tenke å ikke tenke. Jeg vet at det er lett å blande - det er derfor jeg sier ifra. Jeg kjefter ikke på noen, slæpp åff. Jeg mener bare akuratt dette du skriver her:



QUOTE]

Men i alle dager, :ohmy Jeg kverulerer da ikke, jeg må jo få prøve å forklare! Selvom jeg suger i det! Jeg syntes at det er helt ok at du kommer inn å sier i fra om hva tråden egentlig handler om. Men ja, jeg syntes det var litt i strengeste laget, for denne tråden må være litt mer "åpen " siden det er tanker det handler om. Er bare det jeg prøvde å få frem. Jeg har ikke sagt du kjefter på noen, nå må du slutte Caro. Du tar det som jeg angriper deg. Jeg mente heller ikke at DU mener å bestemme hva folk skal tenke her, jeg sa det bare sånn for å vise til at denne tråden må godtas å være litt mer "åpen", som allerede nevnt.

[Caroline]

Slapp av, ingen vits å hisse seg sånn opp.

1. Jeg tar det ikke som om du angriper meg, hvorfor skulle jeg det?
2. Det er ikke noe å forklare. (i og med at du tydligvis skjønte hva jeg mente og sa du var enig)
3. Jeg prøver bare å gjøre jobben min å holde tråden til topic. Tenkte det var spesielt viktig med denne i og med at den har et såpass sårt emne.


Men OK, om du skal være så vanskelig - snakk om hva i dere vil, I don't care. :thumbsup


Tusen takk, hyggelig sagt :):):)

:huggle


Tenkte litt over det du skrev på slutten der
So what would you rather have: Michael alive at the young age of 51-years-old or some musicals on Broadway and in Las Vegas with people singing his songs and some albums of unreleased, unwanted songs?

Det minner meg om et spøsmål jeg har tenkt en del på:
Hvordan ville du hatt det - MJ i live og ikke godtatt av verden, eller som idag; MJ borte, men godtatt og elsket av verden?

Jeg synes det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg har kommet frem til at jeg ville hatt MJ i live. Mye pga barna hans og resten av familien. Og dessuten så fikk han jo et lite bevis på at verden fremdeles likte han da han solgte ut alle konsertene på rekordtid. Kanskje livet hadde vært bedre for han nå...

[Becka]

[QUOTE=Caroline;53330]Slapp av, ingen vits å hisse seg sånn opp.

1. Jeg tar det ikke som om du angriper meg, hvorfor skulle jeg det?
2. Det er ikke noe å forklare. (i og med at du tydligvis skjønte hva jeg mente og sa du var enig)
3. Jeg prøver bare å gjøre jobben min å holde tråden til topic. Tenkte det var spesielt viktig med denne i og med at den har et såpass sårt emne.


Men OK, om du skal være så vanskelig - snakk om hva i dere vil, I don't care. :thumbsup







QUOTE]

Syntes ikke det er så hyggelig at du for andre gang ber meg slappe av. Jeg har da ikke hisset meg opp. Det er i ditt hode. Jeg ble jo forbauset da du plutselig snakket til meg slik du gjorde.

Det virket som du trodde jeg angrep deg for du gikk i forsvarsposisjon: " Jeg har aldri sagt.."

Jaja, da får vi snakke om hva vi vil da. Men du har jo totalt misforstått meg da. Jeg beklager at jeg forklarte ting litt kronglete. Jeg er klar over det. jeg skulle aldri sagt noe.

[Shadowfax]

Caroline har klart et poeng her.

Slik jeg har oppfattet det er denne tråden en tråd om følelser og tanker du har fått etter Michaels død, som betyr at det bør ha en link til Michaels død, feks:
-jeg føler jeg har blitt sterkere etter michael døde
-jeg føler media har blitt bedre etter Michael døde
-jeg føler hatet har blitt mindre etter michael døde

Dette er alle on topic.

Det Caroline poengterer er at det har vært alt for mye off topic nå, greit nok vi vil helst ikke begrense noen topics, men av og til må man komme inn på topic igjen.

Jeg synes ikke å snakke om hvordan å forsvare Michael, frustrasjon over hatere har noe med tanker etter hans død å gjøre for å nevne noe.

Dette hører som nevnt hjemme i "ventil-tråden".

Selv om denne tråden har veldig mange friheter, har den ikke friheten til å innkludere alt mellom himmel og jord. Det kan virke veldig pirkete, men vi må følge reglene.

[Becka]

Caroline har klart et poeng her.

Slik jeg har oppfattet det er denne tråden en tråd om følelser og tanker du har fått etter Michaels død, som betyr at det bør ha en link til Michaels død, feks:
-jeg føler jeg har blitt sterkere etter michael døde
-jeg føler media har blitt bedre etter Michael døde
-jeg føler hatet har blitt mindre etter michael døde

Dette er alle on topic.

Det Caroline poengterer er at det har vært alt for mye off topic nå, greit nok vi vil helst ikke begrense noen topics, men av og til må man komme inn på topic igjen.

Jeg synes ikke å snakke om hvordan å forsvare Michael, frustrasjon over hatere har noe med tanker etter hans død å gjøre for å nevne noe.

Dette hører som nevnt hjemme i "ventil-tråden".

Selv om denne tråden har veldig mange friheter, har den ikke friheten til å innkludere alt mellom himmel og jord. Det kan virke veldig pirkete, men vi må følge reglene.


Det var jeg som startet "off topic", fordi jeg var opprørt over det noen hadde sagt til meg, og jeg det var jo på en måte tanker etter hans død. Men jeg har aldri sagt meg uenig at det har gikk litt for "off topic " nå.

Jegt beklager, jeg har verken vært sint, sur eller noe pga det. :) Jeg likte bare ikke helt svarene jeg fikk tilbake når jeg prøvde meg på en forklaring på hvorfor denne tråden kanskje ikke burde være så streng på topics. :) Men jeg skulle aldri begynt. :p Sorry!

[Annie]

Jeg skrev ned noen tanker i går. Hyggelig hvis dere leser det :)::<3

http://marieteris.wordpress.com/

Oiii,så utrolig bra formulert8-26-03respect Kjente meg igjen der,så flink du er til å "få det ned på papiret"8-26-03respect

[mariemarie]

Så hyggelig!! Skriver på engelsk for "å nå ut til flere folk" selv om jeg har nok noen gramatiske feil her og der.

Men veldig hyggelig at flere kjenner seg igjen, det er jo litt av poenget når man skriver :)

[Annie]

Så hyggelig!! Skriver på engelsk for "å nå ut til flere folk" selv om jeg har nok noen gramatiske feil her og der.

,Men veldig hyggelig at flere kjenner seg igjen, det er jo litt av poenget når man skriver :)
u
Ja,ikke sant:) Gøy å lese på hjemmesiden din,flink er du til å formidle(btw, så ingen gramatiske feil:))

Tenkte litt på den episoden med MJ i pysjamen,alle bare"hvor gal kan man være?" Etter å ha sett et program etter hans død(husker ikke hvilket,blitt mange etterhvert)
Der "riktig" hyllet de han jo........husker ikke noe sånt fra den gangen:blinkern
Huff,det var en vanskelig tid....

[mariemarie]

Ja, ikke sant, det var en jævlig tid. Husker at jeg var mest bekymra om han hadde det bra. For det første var han SENT ute til rettsalen den dagen, og for det andre hadde han store smerter (derfor han kom sent)

men det som ble mest i fokus var at han kom i en pyjamasbukse (eller kose-bukse om du vil)

Når man er syk og har det vondt (som om rettsaken ikke var nok) har man en tendens til å gi f. Sikker på at det var slik Michael følte seg da.

I dag er jo den pyjamas historien glemt...

Og takk igjen for litt skryt, hyggelig det =)

[Gjez]

Nå har det gått snart et år, og jeg kan fortsatt ikke forstå det... Sitter her og griner, og får ikke sove.
Husker det første jeg sa da jeg fikk vite om dødsfallet: "Kødder du!? Jeg kan ikke forstå det, jeg kan ikke forstå det..." Husker det som om det var i går, og tenker på det ofte.

Jeg ble som de fleste vet; fan etter dødsfallet. Mange tror at folk som ble fan etter dødsfallet, ikke har det så tungt. Man har jo ikke hatt et forhold til han før. Dette kan jeg forstå at mange tror.
Likevel er det helt uberskrivelig for meg. Føler en stor tomhet, noe jeg aldri har kjent før. Har aldri hatt det slik før.
Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg ikke oppdaget han før. Tenker på det nesten hver dag. Er det noe jeg angrer mest på, så er det nettopp det. Jeg hadde sjansen, men tok den ikke.

Tanten min døde noen uker etter at Michael døde. Man skulle tro at et slik dødsfall gikk sterkere inn på en, men det har det alså ikke gjort til meg. Nå hadde jeg sant nok ingen kontakt med denne tanten, men det hadde jeg da heller ikke med Michael... Dette synes jeg forklarer ting veldig bra.

Noen dager er tyngre enn andre. Noen ganger kan jeg nesten begynne å gråte midt i timen på skolen. Jeg savner han så sinnsykt mye, og disse dagene er utrolig tunge for meg. Da gjelder det bare å presse tårene tilbake, slik at ingen merker det. Jeg HATER å gråte foran folk.
Jeg er egentlig en person som er veldig livlig av meg, så når jeg er stille - så merkes det. Jeg kan få spørsmål som: "Hva er det Grete, du ser da så lei deg ut...?" Og da er det det samme svaret hver gang: "Nei, det er ingenting..."
Og når jeg forsøker å forklare dem, så tror de jeg er gal. Altså; de sier det ikke rett fram, men indirekte. Jeg vet nøyaktig hva de mener.
Folk forstår rett og slett ikke!
Jeg husker da jeg og mamma snakket om Michael i en eller annen sammenheng som jeg ikke husker nå. "Det har jo tatt helt av dette med Michael Jackson. Skulle nesten skaffet deg hjelp..."
Dette var toppen av kransekaka for meg! Er jeg virkelig så GAL!? Jeg vet jo nesten ikke hva jeg skal tro selv en gang...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet, og de fantastiske menneskene som er her. Jeg har blitt kjent med folk som endelig forstår meg, og det er jeg er så utrolig takknemmelig for! Det har betydd utrolig mye, og jeg må bare si tusen takk en gang til. :)
Nå føler jeg dette ble et ganske langt og sytete innlegg, men det får bare være. Det har sittet innestengt lenge nå, så det var godt å få det ut.

Samtidig er jeg utrolig glad for at jeg fikk oppdage denne fantastiske mannen! Han har gitt meg utrolig mye! Det føles som om jeg har kjent han hele livet. Det siste året har det skjedd mye, og jeg mener selv jeg har forandret meg i en positiv retning. Jeg har fått et annet syn på ting, og dette er alt takket være Michael. Han har inspirert meg mye, ikke til å synge eller danse, men til å forsøke å få verden til et bedre sted å leve i. Og å gjøre noe mot miljøet. Han har påvirket meg så mye, at jeg vurderer å jobbe med noe innen miljø når jeg blir stor. Jeg har så sinnsykt lyst til å bedre verden, og da er dette det eneste rette å gjøre for meg.

Jeg oppdaget han for sent, men jeg oppdaget han i alle fall. Bedre sent enn aldri. Nå håper jeg at jeg får sjansen til å møte Michael når jeg selv dør. Da blir min aller største drøm oppfylt.

Love you, Michael! ::<3

[Becka]

Når jeg leste dette, fikk jeg helt vondt. Som de fleste vel vet, ble jeg intervjuet om akkurat denne typen sorg, ikke sant...Men da tok jeg jo meg selv som et eksempel, og virkelig satte fokus på hvorfor det var så vondt. Hvorfor jeg var så knust. Det går jo mye på en drøm jeg har hatt som barn. Jeg kan ikke snakke for dem som ble fan etter hans død. Men jeg kan så forstå det. Spes når jeg leser innlegg som ditt Gjez. Jeg skrev no sånt som, at det er ikke om å gjør å ha vært fan lengst. For, den innvirkningen Mike har, er så sterk. Blir man en fan, så er man solgt. Da spiller det ingen rolle om du har vært fan i 30 eller 1 år. Du er like hekta. He`s gotten under your skin. Som jeg liker å si. :) Du er ikke gal, men du har blitt smittet av MJ basillen. Trist at du bare har opplevd trist med ham, om du skjønner, siden du ble fan etter hans død. Du har kanskje ikke opplevd det morsomme med å være fan. Men forhåpentligvis kan du få det senere, selvom han er borte fysisk.

Stor :huggle til deg! Du er ikke gal! Du løper ikke etter noen med øks, eller plutselig kler deg naken å løper rundt i byen, eller hva? :p Ja, du skjønner hva jeg mener. Du er kanskje sentimental, og veldig følsom. Men ikke gal. :) Men den setningen du fikk av din mor, har jeg fått mange ganger. Også som voksen. Men etter han døde har de faktisk ikke våget. :p

[Ben]

For du et nydelig innlegg du har skrevet, Gjez. Jeg skal ikke kommentere så mye, men må bare si at jeg FORSTÅR DEG! :)

[Gjez]

Tusen takk, Becka og Ben! :huggle Selv om ingen venner eller noen i familien forstår meg, så er det godt at i alle fall dere forstår meg. :) Kan ikke få sagt det nok ganger, men jeg er så takknemmelig!

Og Becka, det der med "he's gotten under you skin", var skikkelig bra sagt. Forklarer det utrolig bra, er nok det som har skjedd ja. Og det var nok en mening med det. :)

[MJ-Zin]

Utrolig fint innlegg du har skrevet Gjez.. Jeg skjønner hvordan du har det, har det sånn selv.. Har også fått en del kommentarer på at jeg burde nesten ha fått hjelp osv..
Men jeg velger bare å overse det, for de kan bare ikke forstå hvordan jeg har det. Tingen er at når jeg mistet pappa for tre år siden nå på 17 mai, så ble jeg helt knust og det forandret meg veldig som person, for meg så var det Pappa og Michael i livet mitt, ingen andre menn.. Men når Michael døde, så ble jeg enda mer knust enn når pappa døde, det var nettopp fordi at Michael var den som var "igjen" her hos meg da, i tillegg så kom den sorgen tilbake fra da pappa døde.. Familien min var skikkelig bekymret for meg, og jeg fikk kommentarer fra andre folk om at "Herregud, du ble jo ikke så lei deg¨når faren din døde engang jo", det hjalp jo ikke meg noe særlig sant, da ble jo jeg bare enda mer lei meg for jeg fikk liksom "dårlig samvittighet" for pappa osv.. Dessverre så er det ikke alltid at folk kan sette seg i samme situasjon å skjønne hvordan man har det, det er nesten umulig og forklare en sorg, så det var jo veldig tungt for meg at folk trodde det, og mente det.. Anyway, nok om meg, poenget var at jeg skjønner VELDIG godt hvordan du har det, og du oppdaget han ikke for sent, han vil alltid være med oss!<3:huggle

[mariemarie]

Nå har det gått snart et år, og jeg kan fortsatt ikke forstå det... Sitter her og griner, og får ikke sove.
Husker det første jeg sa da jeg fikk vite om dødsfallet: "Kødder du!? Jeg kan ikke forstå det, jeg kan ikke forstå det..." Husker det som om det var i går, og tenker på det ofte.

Jeg ble som de fleste vet; fan etter dødsfallet. Mange tror at folk som ble fan etter dødsfallet, ikke har det så tungt. Man har jo ikke hatt et forhold til han før. Dette kan jeg forstå at mange tror.
Likevel er det helt uberskrivelig for meg. Føler en stor tomhet, noe jeg aldri har kjent før. Har aldri hatt det slik før.
Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg ikke oppdaget han før. Tenker på det nesten hver dag. Er det noe jeg angrer mest på, så er det nettopp det. Jeg hadde sjansen, men tok den ikke.

Tanten min døde noen uker etter at Michael døde. Man skulle tro at et slik dødsfall gikk sterkere inn på en, men det har det alså ikke gjort til meg. Nå hadde jeg sant nok ingen kontakt med denne tanten, men det hadde jeg da heller ikke med Michael... Dette synes jeg forklarer ting veldig bra.

Noen dager er tyngre enn andre. Noen ganger kan jeg nesten begynne å gråte midt i timen på skolen. Jeg savner han så sinnsykt mye, og disse dagene er utrolig tunge for meg. Da gjelder det bare å presse tårene tilbake, slik at ingen merker det. Jeg HATER å gråte foran folk.
Jeg er egentlig en person som er veldig livlig av meg, så når jeg er stille - så merkes det. Jeg kan få spørsmål som: "Hva er det Grete, du ser da så lei deg ut...?" Og da er det det samme svaret hver gang: "Nei, det er ingenting..."
Og når jeg forsøker å forklare dem, så tror de jeg er gal. Altså; de sier det ikke rett fram, men indirekte. Jeg vet nøyaktig hva de mener.
Folk forstår rett og slett ikke!
Jeg husker da jeg og mamma snakket om Michael i en eller annen sammenheng som jeg ikke husker nå. "Det har jo tatt helt av dette med Michael Jackson. Skulle nesten skaffet deg hjelp..."
Dette var toppen av kransekaka for meg! Er jeg virkelig så GAL!? Jeg vet jo nesten ikke hva jeg skal tro selv en gang...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet, og de fantastiske menneskene som er her. Jeg har blitt kjent med folk som endelig forstår meg, og det er jeg er så utrolig takknemmelig for! Det har betydd utrolig mye, og jeg må bare si tusen takk en gang til. :)
Nå føler jeg dette ble et ganske langt og sytete innlegg, men det får bare være. Det har sittet innestengt lenge nå, så det var godt å få det ut.

Samtidig er jeg utrolig glad for at jeg fikk oppdage denne fantastiske mannen! Han har gitt meg utrolig mye! Det føles som om jeg har kjent han hele livet. Det siste året har det skjedd mye, og jeg mener selv jeg har forandret meg i en positiv retning. Jeg har fått et annet syn på ting, og dette er alt takket være Michael. Han har inspirert meg mye, ikke til å synge eller danse, men til å forsøke å få verden til et bedre sted å leve i. Og å gjøre noe mot miljøet. Han har påvirket meg så mye, at jeg vurderer å jobbe med noe innen miljø når jeg blir stor. Jeg har så sinnsykt lyst til å bedre verden, og da er dette det eneste rette å gjøre for meg.

Jeg oppdaget han for sent, men jeg oppdaget han i alle fall. Bedre sent enn aldri. Nå håper jeg at jeg får sjansen til å møte Michael når jeg selv dør. Da blir min aller største drøm oppfylt.

Love you, Michael! ::<3

For et fint og ærlig innlegg. Det er når man er ærlig, at det som oftest blir fin lesning.

Jeg vet ikke hva jeg kan si til deg for at du skal føle deg bedre. Jeg er på den andre siden. Jeg har alltid hatt han i livet mitt. Det er rart å ikke ha han her lenger. Det er utrolig merkelig å ikke lese om nye ting som skjer rundt han, det var jo alltid et eller annet. Det er mye som er veldig rart for meg etter han døde. Men jeg er veldig glad for at jeg har vært her samtidig som han.

Men vet du, det har jo du også. Du har også vært i samme tid som han, og selv om som du sier, du oppdaget han for sent, så var det kanskje meningen for deg. Livet kan noen ganger være ganske ironisk. Man setter seg ned og undrer om alt ikke er en veldig dårlig såpeopra der tragiedene aldri slutter å ende. Man begynner å stille seg spørsmål om det er noen som tuller med oss.

Når han døde gikk verden i sjokk (kanskje den til og med gikk ut av sin egen akse et par sekunder da alle menneskene på jorden gråt samtidig) Men hans død er ikke forgjeves. Han fikk bevist hvorfor han er den største. Han fikk bevist hva han står for. Han fikk masse kjærlighet fra kjente og ukjente. Han fikk mange nye fans. Han fikk Deg :)

Jeg kan forstå at man kan bli utrolig lei seg noen ganger. Å være fan kan bli for intenst! Merker man at det går litt over stokk og stein, ta et pust i bakken, og beveg deg litt bort fra alt. Noen ganger blir det for mye. Michael sa det selv også, noen ganger skulle han ønske at han bare kunne være noen andre enn seg selv. Noen ganger trenger man tid og rom for å reflektere over ting.

En psykolog på CNN sa etter at Michael døde, hun snakket på vegne av fansen, at vi alltid kommer til å føle en viss sorg ettersom han ble revet bort så altfor fort, men musikken og hva han betyr for oss er alltid størst. Det synes jeg var fint.

[Shabana]

Jeg sitter her med tårer i øynene og vil bare si til dere at dere er en herlig gjeng.
Det er nydelig å se hvordan folk her på forumet stiller opp for hverandre!

Som de andre har sagt også Gjez, det var et flott og ærlig innlegg du har skrevet og jeg føler virkelig med deg :huggle Som Becka sier har det ingen betydning om man har vært fan i 1 år eller flere tiår. Han er en del av livet ditt nå og han påvirker deg :) Og NEI, du er IKKE gal. Det må du vite! :huggle

En god dose :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle til dere alle!

[Becka]

Jeg sitter her med tårer i øynene og vil bare si til dere at dere er en herlig gjeng.
Det er nydelig å se hvordan folk her på forumet stiller opp for hverandre!

Som de andre har sagt også Gjez, det var et flott og ærlig innlegg du har skrevet og jeg føler virkelig med deg :huggle Som Becka sier har det ingen betydning om man har vært fan i 1 år eller flere tiår. Han er en del av livet ditt nå og han påvirker deg :) Og NEI, du er IKKE gal. Det må du vite! :huggle

En god dose :huggle :huggle :huggle :huggle :huggle til dere alle!

:huggle:huggle:huggle


Jeg kunne ønske vi kunne få til et treff hvor maaange her kunne fått til å være med på! Har så lyst å treffe dere alle! Vi finner jo på ting, men det blir ofte bare små grupper av oss. Det er litt dumt!

[Gjez]

Tusen takk, fantastiske dere er alle sammen! :huggle:huggle

:huggle:huggle:huggle


Jeg kunne ønske vi kunne få til et treff hvor maaange her kunne fått til å være med på! Har så lyst å treffe dere alle! Vi finner jo på ting, men det blir ofte bare små grupper av oss. Det er litt dumt!

Jepp, enig, hadde vært morsomt å møtt dere en eller annen gang. :) Men bort nok litt langt unna, i alle fall jeg. Synd Norge er et så langt land. :S

[Shabana]

Jeg kunne ønske vi kunne få til et treff hvor maaange her kunne fått til å være med på! Har så lyst å treffe dere alle! Vi finner jo på ting, men det blir ofte bare små grupper av oss. Det er litt dumt!

Jepp, enig, hadde vært morsomt å møtt dere en eller annen gang. :) Men bort nok litt langt unna, i alle fall jeg. Synd Norge er et så langt land. :S
Super Soaker day 29 august!!! :yay :yay :yay Heng dere på, så kan vi ha det morro sammen i ekte MJ ånd ;)

[ninos]

Super Soaker day 29 august!!! :yay :yay :yay Heng dere på, så kan vi ha det morro sammen i ekte MJ ånd ;)

Jeg er definitivt med!!!:yay:exited:dance

[MJ-Zin]

Can't WAIIIIT!:D:D:D:D:D

[Becka]

Super Soaker day 29 august!!! :yay :yay :yay Heng dere på, så kan vi ha det morro sammen i ekte MJ ånd ;)

Hey, det var mitt forslag med vannkrig og så kan jeg ikke en gang! :( Jeg reiser på Michaels bursdag til France! Damn! Dette hadde jeg digget å vært med på!

[Gjez]

Super Soaker day 29 august!!! :yay :yay :yay Heng dere på, så kan vi ha det morro sammen i ekte MJ ånd ;)

Åååh, det høres kjempegøy ut! :D
Har sinnsykt lyst til å bli med, men får det nok ikke til når det er etter sommerferien. :(

[Hgee]

Er ikke dette litt off topic da?:plystre hihi

[Caroline]

Hehe, du har nok rett Hgee. :thumbsup Back on topic people! Dere kan jo alltids lage en egen Super Soaker-tråd ;)

[eps]

planen min var egentlig å hold emeg unna denne tråden for når jeg sitter å leser mye av det dere skriver så bryter jeg bare ut i gråt, herregud som jeg savner han ! det er nesten umulig å høre eller se på han uten å felle en tåre, å det er ett år siden snart å, nei det er bare så urettferdig, uff a meg jeg savner han så mye at ja vet ikke helt hva jeg skal gjøre nesten (cry2)

[Gjez]

planen min var egentlig å hold emeg unna denne tråden for når jeg sitter å leser mye av det dere skriver så bryter jeg bare ut i gråt, herregud som jeg savner han ! det er nesten umulig å høre eller se på han uten å felle en tåre, å det er ett år siden snart å, nei det er bare så urettferdig, uff a meg jeg savner han så mye at ja vet ikke helt hva jeg skal gjøre nesten (cry2)
Mhm, skjønner hva du mener, Elisabeth! Har det på samme måte, men prøver bare å tenke på det positive istedenfor, selv om noen dager er vanskeligere enn andre.
Jeg prøver bare å tenke på det gode, slik som alt han har gitt meg. Når jeg tenker tilbake på hvordan det var før, føles det utrolig rart egentlig. Synes jeg har kjent han så lenge liksom. Jeg har helt klart blitt en sterkere person. Merker forskjellen på meg selv bare etter sommerferien. Det var noe jeg tenkte på i morges: Hvordan hadde jeg vært om jeg ikke hadde blitt fan av Michael? Den tanken er egentlig litt fjern, men samtidig er det liksom litt godt. :)
Men du er ikke alene i alle fall! :huggle

[Becka]

Noen andre som føler seg litt rare og triste for tiden? :unsure
Jeg har begynt slik siden jeg kom hjem fra syden. Jeg tror det er fordi det nærmer seg ett år siden.... Det er sol og sommer her nå, og sist det var sol og sommer her, så var jeg veldig deprimert. Denne tiden bringer med noen grusomme minner, og jeg får samle ekle følelsen i kroppen. Jeg føler noen ganger at jeg mister pusten, og begynner å hyperventilere. Uff, jeg håper ikke resten av sommeren skal bli sånn? :( Jeg har skikkelig lyst å bare stikke av igjen. For det er her de fæle minnene er. For det er her jeg var i fjor...

(cry)

[Caroline]

Skjønner veldig godt hva du mener, Linda. I feel the same way! :(

Kom hjem til foreldrene for sommeferien i går, noe som egentlig var veldig deilig, men da jeg skulle legge meg fikk jeg en helt jævlig følelse... Det var akkurat der jeg lå i fjorårets sommerferie da jeg fikk vite om Michael. Fy f, det var helt j@vlig. Jeg fikk ikke sove...alle tanker og følelser jeg hadde den kvelden/natta kom tilbake, det var som å oppleve det hele igjen. Blææ, gruer meg til 25. juni... (cry2)

[Calaquendi]

I miss you Michael...every single day..

[Apekatt123]

I morgen kveld er det ett år siden Michael Jackson døde. Jeg husker godt hvor jeg var. På besøk hos venner av min familie i Lillestrøm. Rundt klokken 23 den kvelden så jeg gjennom facebook og diverse nettaviser slik jeg alltid gjør. Det jeg leste da forandret livet mitt fullstendig: "Michael Jackson hastet til sykehus - Fryktes død"

Michael Jackson var en person jeg visste veldig lite om. Gjennom mitt da 15 år gamle liv hadde jeg "ikke hatt tid" til å oppdage ham. Men artisten Michael Jackson elsket jeg. Musikken hans hadde jeg alltid hatt på iPoden, og jeg hørte ofte på slagere som Billie Jean, Beat It, og Don't Stop 'til You Get Enough.

Morgenen etterpå var avisene trist å lese. Fulle av lovord om artisten vi aldri ville glemme. Slagerne var mange, høydepunktene spektakulære. Men det var en opptreden som gikk igjen overalt: Motown 25. Uten noen spesielle forventninger søkte jeg den opp på youtube og fant frem et opptak fra den magiske kvelden. Seks minutter senere var jeg en følelsesmessig tornado. Lamslått, overrasket og forvirret på en gang. Opptredenen var helt utrolig. Dansesteg som jeg fra før kun hadde sett i drømmer, overveldende energi og en lekenhet jeg ikke trodde var mulig å utdøve. Jeg var frelst.

Samtidig tenkte jeg: HVORFOR har jeg ikke sett dette før? Hvordan kunne jeg gå glipp av dette mens han levde?" Gjennom min oppvekst har jeg aldri hørt noe om artisten Michael Jackson. Men raringen, voldtektsmannen og galningen "Wacko Jacko" hadde jeg hørt massevis om. Det var han som likte å kose med barn, gikk fra svart til hvit og det var han som hadde operert seg så mye. Men jeg hadde aldri brydd meg, jeg var for ung til å fordype meg i sånt. Skulle ikke han gjøre comeback også? Det var vel ikke så lenge til? Uten helt å skjønne det selv, ble jeg helt oppslukt av denne mannen. Kjediser hadde dødd i hopetall så lenge jeg kan huske, men INGEN fikk meg til å reagere slik som Michael Jackson gjorde. Uten å egentlig ha snøring på hvem han var eller hva han hadde gjort, ble jeg fylt av tomhet og sorg.

Senere har jeg funnet ut "alt" om ham. Vi vet alle hvor fantastisk og magisk Michael er som artist. Og vi vet hvilket fantastisk menneske han var, med sin humor og generøsitet. Vi fans har fordypet oss i kilder andre ikke har sett før. Og derfor vet vi at han ga millioner på millioner for å hjelpe syke barn, i tillegg til å reise rundt til de syke barna selv(!) for å gi dem gaver og pengebidrag. Vi vet at Michael hadde vitiligo og ikke kunne velge sin hudfarge. Tvertimot brøt han barrierer og slettet gamle tanker om raseskille. Og operasjonene var ikke så mange som man skulle tro, og de fleste inngrepene som ble gjort var pga. ulykker! Jo mer jeg ser av ham, i intervjuer og andre klipp, jo mer respekt får jeg for det han gjorde mens han levde på denne planeten. Alt han sa gir mening og får meg til å tenke annerledes på ting. Jeg tror ikke på engler og guder og slikt. Men om det noengang har vært en engel her på jorden, må det være Michael Jackson.

Det har også gått opp for meg at jeg var Michael Jacksons verste mareritt. En uvitende tabloidslave som bare hørte noe, trodde på det og ikke tok seg tid til å tenke over det. Og jeg vil aldri kunne tilgi meg selv for at jeg ikke innså dette før det var for sent.

[KingOfPop]

I morgen kveld er det ett år siden Michael Jackson døde. Jeg husker godt hvor jeg var. På besøk hos venner av min familie i Lillestrøm. Rundt klokken 23 den kvelden så jeg gjennom facebook og diverse nettaviser slik jeg alltid gjør. Det jeg leste da forandret livet mitt fullstendig: "Michael Jackson hastet til sykehus - Fryktes død"

Michael Jackson var en person jeg visste veldig lite om. Gjennom mitt da 15 år gamle liv hadde jeg "ikke hatt tid" til å oppdage ham. Men artisten Michael Jackson elsket jeg. Musikken hans hadde jeg alltid hatt på iPoden, og jeg hørte ofte på slagere som Billie Jean, Beat It, og Don't Stop 'til You Get Enough.

Morgenen etterpå var avisene trist å lese. Fulle av lovord om artisten vi aldri ville glemme. Slagerne var mange, høydepunktene spektakulære. Men det var en opptreden som gikk igjen overalt: Motown 25. Uten noen spesielle forventninger søkte jeg den opp på youtube og fant frem et opptak fra den magiske kvelden. Seks minutter senere var jeg en følelsesmessig tornado. Lamslått, overrasket og forvirret på en gang. Opptredenen var helt utrolig. Dansesteg som jeg fra før kun hadde sett i drømmer, overveldende energi og en lekenhet jeg ikke trodde var mulig å utdøve. Jeg var frelst.

Samtidig tenkte jeg: HVORFOR har jeg ikke sett dette før? Hvordan kunne jeg gå glipp av dette mens han levde?" Gjennom min oppvekst har jeg aldri hørt noe om artisten Michael Jackson. Men raringen, voldtektsmannen og galningen "Wacko Jacko" hadde jeg hørt massevis om. Det var han som likte å kose med barn, gikk fra svart til hvit og det var han som hadde operert seg så mye. Men jeg hadde aldri brydd meg, jeg var for ung til å fordype meg i sånt. Skulle ikke han gjøre comeback også? Det var vel ikke så lenge til? Uten helt å skjønne det selv, ble jeg helt oppslukt av denne mannen. Kjediser hadde dødd i hopetall så lenge jeg kan huske, men INGEN fikk meg til å reagere slik som Michael Jackson gjorde. Uten å egentlig ha snøring på hvem han var eller hva han hadde gjort, ble jeg fylt av tomhet og sorg.

Senere har jeg funnet ut "alt" om ham. Vi vet alle hvor fantastisk og magisk Michael er som artist. Og vi vet hvilket fantastisk menneske han var, med sin humor og generøsitet. Vi fans har fordypet oss i kilder andre ikke har sett før. Og derfor vet vi at han ga millioner på millioner for å hjelpe syke barn, i tillegg til å reise rundt til de syke barna selv(!) for å gi dem gaver og pengebidrag. Vi vet at Michael hadde vitiligo og ikke kunne velge sin hudfarge. Tvertimot brøt han barrierer og slettet gamle tanker om raseskille. Og operasjonene var ikke så mange som man skulle tro, og de fleste inngrepene som ble gjort var pga. ulykker! Jo mer jeg ser av ham, i intervjuer og andre klipp, jo mer respekt får jeg for det han gjorde mens han levde på denne planeten. Alt han sa gir mening og får meg til å tenke annerledes på ting. Jeg tror ikke på engler og guder og slikt. Men om det noengang har vært en engel her på jorden, må det være Michael Jackson.

Det har også gått opp for meg at jeg var Michael Jacksons verste mareritt. En uvitende tabloidslave som bare hørte noe, trodde på det og ikke tok seg tid til å tenke over det. Og jeg vil aldri kunne tilgi meg selv for at jeg ikke innså dette før det var for sent.

8-26-03respect8-26-03respect8-26-03respect

[mariemarie]

i morgen kveld er det ett år siden michael jackson døde. Jeg husker godt hvor jeg var. På besøk hos venner av min familie i lillestrøm. Rundt klokken 23 den kvelden så jeg gjennom facebook og diverse nettaviser slik jeg alltid gjør. Det jeg leste da forandret livet mitt fullstendig: "michael jackson hastet til sykehus - fryktes død"

michael jackson var en person jeg visste veldig lite om. Gjennom mitt da 15 år gamle liv hadde jeg "ikke hatt tid" til å oppdage ham. Men artisten michael jackson elsket jeg. Musikken hans hadde jeg alltid hatt på ipoden, og jeg hørte ofte på slagere som billie jean, beat it, og don't stop 'til you get enough.

Morgenen etterpå var avisene trist å lese. Fulle av lovord om artisten vi aldri ville glemme. Slagerne var mange, høydepunktene spektakulære. Men det var en opptreden som gikk igjen overalt: Motown 25. Uten noen spesielle forventninger søkte jeg den opp på youtube og fant frem et opptak fra den magiske kvelden. Seks minutter senere var jeg en følelsesmessig tornado. Lamslått, overrasket og forvirret på en gang. Opptredenen var helt utrolig. Dansesteg som jeg fra før kun hadde sett i drømmer, overveldende energi og en lekenhet jeg ikke trodde var mulig å utdøve. Jeg var frelst.

Samtidig tenkte jeg: Hvorfor har jeg ikke sett dette før? Hvordan kunne jeg gå glipp av dette mens han levde?" gjennom min oppvekst har jeg aldri hørt noe om artisten michael jackson. Men raringen, voldtektsmannen og galningen "wacko jacko" hadde jeg hørt massevis om. Det var han som likte å kose med barn, gikk fra svart til hvit og det var han som hadde operert seg så mye. Men jeg hadde aldri brydd meg, jeg var for ung til å fordype meg i sånt. Skulle ikke han gjøre comeback også? Det var vel ikke så lenge til? Uten helt å skjønne det selv, ble jeg helt oppslukt av denne mannen. Kjediser hadde dødd i hopetall så lenge jeg kan huske, men ingen fikk meg til å reagere slik som michael jackson gjorde. Uten å egentlig ha snøring på hvem han var eller hva han hadde gjort, ble jeg fylt av tomhet og sorg.

Senere har jeg funnet ut "alt" om ham. Vi vet alle hvor fantastisk og magisk michael er som artist. Og vi vet hvilket fantastisk menneske han var, med sin humor og generøsitet. Vi fans har fordypet oss i kilder andre ikke har sett før. Og derfor vet vi at han ga millioner på millioner for å hjelpe syke barn, i tillegg til å reise rundt til de syke barna selv(!) for å gi dem gaver og pengebidrag. Vi vet at michael hadde vitiligo og ikke kunne velge sin hudfarge. Tvertimot brøt han barrierer og slettet gamle tanker om raseskille. Og operasjonene var ikke så mange som man skulle tro, og de fleste inngrepene som ble gjort var pga. Ulykker! Jo mer jeg ser av ham, i intervjuer og andre klipp, jo mer respekt får jeg for det han gjorde mens han levde på denne planeten. Alt han sa gir mening og får meg til å tenke annerledes på ting. Jeg tror ikke på engler og guder og slikt. Men om det noengang har vært en engel her på jorden, må det være michael jackson.

Det har også gått opp for meg at jeg var michael jacksons verste mareritt. En uvitende tabloidslave som bare hørte noe, trodde på det og ikke tok seg tid til å tenke over det. Og jeg vil aldri kunne tilgi meg selv for at jeg ikke innså dette før det var for sent.

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

[eps]

nå har jeg funnet ut noe, han er jo ikke borte han er kanskje fysisk borte men ikke psykisk eller om jeg nå skal kalle det for det, alle snakker jo om han, han har inspirert oss, det vil han fortsette å gjøre, han vil sikkert inspirere våre eterkomere like mye som han inspirert både oss å være forfedre, han er jo blandt oss, kanskje en dag man stopper opp å møter på akkurat kjære snille søte michael, for hans sjel lever vell vidre eller hva? uansett hva som skjer nå så håper jeg bare han endelig kan få hvile å ha det godt for det er noe han virkelig fortjener, komme seg løs fra ett nesten 50 års langt fengsel rett og slett. bare han vet at han kom til denne værden elsket og forlot den elsket det er vell det viktigste ? så kan alt i mellom være det samme som han sa, folk kan si hva de vil om han, men alle har en mening om han, han har gitt alle ett intrykk og satt spor i utrolig mange menneskers liv, hvor mange kan gjøre det? jo det er ikke mange, så uansett hva folk sier så er han utrolig og det vil i hvertfall jeg alltid huske han som, persjoen michael, svart eller hvit don't care, hae var utrolig det er det som betyr noe og det er nok for meg, for han har bevist mange ganger hvem han er og hva han har vært her for, han har bare vært en hyggelig, snill og kjærlig person som ikke alle har godtatt helt, men samma kan det være, jeg elsker han og vil alltid gjøre det uansett hva jeg kommer til å høre folk si om han vil alltid min kjærlighet for han være like sterk!

[Shabana]

Er det flere her som kjenner et stikk i hjertet hver gang de finner noe nytt rundt MJ nå for tiden? Det være seg bilder, nyheter, intervjuer, uutgitt materiale osv. Da jeg kom over alle de bildene som jeg har lagt ut i dag (http://www.mjoai.com/forum/showthread.php?t=3857) ble jeg skikkelig lei meg. (cry2)

De bildene ble tatt for 10 år siden og vi får først se dem i dag. De er nye for oss... og jeg klarer ikke la vær å stille meg spørsmålet om Mike noensinne ville at de skulle bli vist for offtentligheten. Sånn er det med alt av små og store drypp som har kommet ut etter hans død. Får rett og slett dårlig samvittighet av å se på det. :(

Enkelte ting, som f.eks bilder tatt av en fotograf på oppdrag av Mike er i de fleste tilfeller ok. Men da jeg så videoen hvor han ble spurt ut om barnemishandling og lignende visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro... :unsure

Jeg vet mange fans fortsatt sørger og at mange gjør det når de er alene, noe som gjør det så mye verre å komme seg igjennom det. Uansett så håper jeg at alle føler seg trygge nok her på forumet til at de orker å komme hit for trøst.

Selv vil jeg bare takke alle sammen for forståelse og trøstende ord når de trengs :)

Dere er en fantastisk gjeng! :huggle

[Sunshine]

Er det flere her som kjenner et stikk i hjertet hver gang de finner noe nytt rundt MJ nå for tiden? Det være seg bilder, nyheter, intervjuer, uutgitt materiale osv. Da jeg kom over alle de bildene som jeg har lagt ut i dag (http://www.mjoai.com/forum/showthread.php?t=3857) ble jeg skikkelig lei meg. (cry2)

De bildene ble tatt for 10 år siden og vi får først se dem i dag. De er nye for oss... og jeg klarer ikke la vær å stille meg spørsmålet om Mike noensinne ville at de skulle bli vist for offtentligheten. Sånn er det med alt av små og store drypp som har kommet ut etter hans død. Får rett og slett dårlig samvittighet av å se på det. :(

Enkelte ting, som f.eks bilder tatt av en fotograf på oppdrag av Mike er i de fleste tilfeller ok. Men da jeg så videoen hvor han ble spurt ut om barnemishandling og lignende visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro... :unsure

Jeg vet mange fans fortsatt sørger og at mange gjør det når de er alene, noe som gjør det så mye verre å komme seg igjennom det. Uansett så håper jeg at alle føler seg trygge nok her på forumet til at de orker å komme hit for trøst.

Selv vil jeg bare takke alle sammen for forståelse og trøstende ord når de trengs :)

Dere er en fantastisk gjeng! :huggle

Jeg skjønner hva du mener. Jeg tar meg selv i å tenke om MJ hadde ønsket alle disse tingene jeg også. Han hadde jo lange prosesser med å plukke ut låter til albumene sine osv.. Perfeksjonisten som han var! Samtidig så føler jeg også at jeg ikke har fått nok og at jeg vil høre mer fra han og livet hans. Men jeg klarer ikke å være like ivrig som før, egentlig.. Livet må jo gå videre, og det har derfor blit slik at andre ting tar mer av min tid, selvom jeg titter innom her innimellom og fortsetter å høre masse på hans musikk:)
Uansett, for å fortsette å være fan og hedre Michael, synes jeg at vi bør glede oss over alle nye glimt vi får av han, og jeg håper også at menneskene som står bak nytt materiale prøver å tenke litt på hva MJ ville tenkt og ønsket og at det ikke bare handler om penger..

MJ har satt et spor i meg uansett:)

[Calaquendi]

Kanskje er jeg veldig prinsipiell, men jeg blir sinna av å se alle bilder av Jackson-barna. Intervjuet med Lisa-Marie Presley angrer jeg på at jeg så. Jeg kommer ikke til å se det siste Operah-intervjuet, fordi jeg ikke klarer. Det knoter og krøller seg i hodet mitt, det blir som en tørr svamp på tavle, får lyst til å bare rive av meg alt håret og stappe hodet i sanda..

Måtte bare få ut litt her. Jeg tåler rett og slett ikke å se at folk legger ut eks. intervjuet av Jackson-barna og forsvarer det med at de svare godt for seg, og at de nå har valgt å trå frem i offentligheten. Da Michael levde, var det ikke sånn. Han holdt dem unna media, og beskyttet dem. Nå har de ikke pappaen sin lengre, og forsvarer han til media akkurat som om det er deres plikt.

Synes dere andre virkelig, at dette er deres plikt? At det er godt gjort av dem å gjøre det? Michael Jackson hadde ikke behov for at de skulle forsvare dem. Han hadde behov for å gi dem en god og trygg oppvekst, og han var sikkert lykkelig hjemme med dem. Skal de forsvare han nå, bare fordi han er borte?!

Jeg takler ikke å følge med på diskusjonen om nytt album og singler, og høre på lekkasjene heller.. Har bare hørt den nye sanen to ganger, og et lekket klipp. Seriøst, jeg fatter ikke hvordan folk kan FRIVILLIG SE disse intervjuene om og om igjen, og i hele tatt se dem én gang.. Men det er min mening. Er vel bare jeg som ikke gir opp, og lever i en boble om at alt skal få ligge i fred..


I guess I'm just not ready to let it all go.(cry)


Og for å svare deg Shabana: Jeg får et stikk i hjerte av alt nytt. Jeg følger knapt med lengre, har ikke oversikt på noe som helst.

[Caroline]

Jeg skjønner hva du mener, Kaja. :huggle Det er skikkelig fælt å se barna sånn. Ja, de har valgt det selv og bla bla...det er fortsatt jævlig å se dem nettopp fordi det minner om MJ. Det minner om at han er borte og det får meg til å tenke at dette ville ikke skjedd om han var i live. Jeg driter i hva "realiteten" er, at de har vært offentlig før og alt det der... De ble vist uten masker før han gikk bort også, og å ta i mot en pris er noe helt annet enn dette... Han hadde ikke ønsket at de skulle gå på intervju for å forsvare han...det er bare trist, tragisk! De er sterke som gjør det, men det er fortsatt veldig, veldig trist...

[Calaquendi]

Yes, it is (cry):huggle

[mariemarie]

Kaja, det er jeg som har lagt ut intervjuet av barna her på forumet, ikke folk, og det vet du godt. Jeg respekterer din mening, men jeg håper at du kan lese videre over hva jeg føler rundt dette=) I alle disse årene hva barna angår har jeg fulgt med med et halvt øye. Mange fans er muligens litt for opptatt av barna etter min mening, jeg har ikke vært det fordi jeg vet det er et ømt tema, så man lar det ligge rett og slett. Jeg har postet på et sted i flere år der det har vært nulltoleranse hva barna angår. Det er veldig fint fordi da slipper man diskusjoner om de da de er mindreårige og har ikke noe på et diskusjonsforum å gjøre. Fint er det at Michael kunne komme på et forum, lese og kanskje poste? uten å finne en rad av tråder om barna hans. Det var også litt av poenget før.

Jeg skal ikke analysere hva barna angår, men hva om de selv ønsket å snakke om pappaen sin til andre? Hva om det var at de faktisk ville ha en liten stemme? Det er være spekulativt, men man vet ikke hva de tenker. Så fort det er noe kontroverst som skjer, må jeg alltid se det selv for å gjøre opp min egen mening hva alt angår.

Det jeg synes var mest interessant i hele intervjuet var Kathrine og Joe. Å sitte å høre på Kathrine snakke om Michael var virkelig fint.

Vi alle er forskjellige, men jeg har kommet dit hen at jeg har funnet roen som man sier (i alt dette album hysteriet skal det godt gjøres!!)

Det absolutt værste for meg var da jeg i august en gang i fjor så bilder av barna med de andre J-barna uten Michael. Det var som om noen tok ut hele hjertet mitt og tråkket på det. Det var helt jævlig. Med tid og stunder så blir det faktisk bedre, slik som akkurat nå.

Jeg er overbevist om at det finnes en gud, at vi alle kommer et sted og at vi alle møtes igjen. Kanskje det er det som gjør det lettere hva alt angår når man mister noen som står en nær, ikke vet jeg da jeg aldri har tenkt at "this is it".

Jeg hatet tanken på at Oprah skulle intervjue barna, og var selv på vei for å gå i furore mot Oprah OG familien, nettopp fordi jeg forsto ikke helt poenget og at jeg synes at barn ikke har noe på et "O" show å gjøre. De to eldste har lyst til å jobbe med film, så det er jo tydelig at de vil være foran kamera og ikke bak. Det vi ikke vet, er at om Michael fortsatt hadde levd, og gjort ferdig turneen sin, og gjort noen intervjuer kanskje? Og tatt med seg barna? De er jo ikke så små som de var lenger, og kanskje Michael hadde en liten plan for de. Man er jo mest sårbar når man er liten.

Jeg synes ikke det er noe kjekt at dere skal være lei dere over dette. Prøv å tenk positivt og se fremover :huggle

[Astrid Bjønness]

Tusen takk for et fin tinnlegg, mariemarie. Jeg er helt enig i det du skriver og har vært gjennom det samme som deg.

[Becka]

Tenk etter, hva hadde skjedd om barna nå forsatt ikke var blitt " vist" for verden.. At de var like beskyttet som da MJ levde. Hvordan hadde ting vært? Ville de vært i fred? Det ville vært en galmanns jakt på dem!!

Så på den måten, selvom jeg vet Kaja, at det for deg og mange er en prinsipp sak, OG det skjærer også i mitt hjerte å vite at de ikke har sine gode far til å beskytte dem. For jeg tror ingen andre enn ham kan beskytte dem slik han gjorde. Det er en sår fakta... Alle her vil jo barnas beste. Det vet vi! Det er kanskje ulike meninger om hva som er det beste..Men min mening er i allefall, at et intervju som dette er mer positivt enn negativt. Det svir også i mitt hjerte å se barna. Jeg savner Michael så utrolig mye, og jeg kan ikke en gang forestille meg åssen det må være for dem. (cry2)

[ninos]

http://www.youtube.com/watch?v=hDpzkUEqPx0&playnext=2&list=PL34362DC096B1DA99&ytsession=2XcFrV4TCl933XweVWyjmQW_UhXYE2Zhl0lZg8UI el39wVThGLM8NjdNXP1is5nQ1ZmGtgJNninb4PnHMrcuVt3l5j sRTU4nPZMJdeS24a8qwkjoReiJE0sFFpJJ4f46YLCjH-h31K8zC45Sq-ScpoS5djtNP3wcX3-m6dBhotjE99OFUFBcWSo-al4-zARAjDDMEN3UXQPFzY22YYME_-JEDs5CcsnhfkWEJy9U9dhr0M9f65dTcsz7mKi1nmblgkg6WmHZ iC65ZhsENozi3Trfkf516RW0-vKEOBF9yhpqUuUhgb7A9PDufR37XRk4_kiCYlHDhUe2RxmYKpy L2phA4tLzi1lr

*sukk*

[Astrid Bjønness]

Vet ikke om dere har lest dette intervjuet med Jonathan "Sugarfoot" Moffet, trommisen fra This is it. Han har arbeidet med Michael siden 1979 og har noe av det vakreste man kan tenke seg å si om Michael.
Denne store, trommende mannen må ha hatt et helt spesielt forhold til Michael, og hvordan han uttrykker det er bare herlig!
Det er et laaangt intervju, men det om Michael kommer mot slutten. Det er verdt å få hele med seg!
http://mjtpmagazine.presspublisher.us/issue/beyond-the-dream/article/interview-with-jonathan-moffett

[Calaquendi]

Lenge siden du la ut dette, men da jeg tårevat var på vei inn hit for å lese litt, fikk jeg altså sett. Herlig lesestoff, og gode svar..

Jeg lurer på om det er fordi det er sommer - og sommer fortsatt betyr sørgeperiode, selv om det kanskje ikke er i samme grad som sommer 09. Men jeg pakket sammen flyttelass og hørte på "For all time". Brast plutselig i gråt og tenkte på hvor urettferdig verden er generelt, og da inkluderer jo dette vår kjære Michael Jackson - rettferdigheten selv. Hvorfor måtte han som var så fantastisk på alle måter, bli revet vekk på den måten?

Jeg må si at jeg er litt glad på den nye generasjon fans vegne, som blir MJ-frelst i år og de neste årene som kommer. Det høres kanskje feil ut, men de får et nytt forhold til musikken hans og HAN.

Selv har jeg fortsatt ikke klart å kjøpe Michael, hører fortsatt ikke på diverse sanger jeg hørte konstant på før 25 juni 09, osv osv osv.

Men for å sitere sangen jeg hører på da:

Maybe the walls will tumble
And sun may refuse to shine
And when I say I love you,
baby you gotta know it's for all time

::<3 FOR ALL TIME

[Astrid Bjønness]

Åhhhh! Det var vakkert! Hører på Invincible om igjen og om igjen for tiden og finner hele tiden noe nytt. Gråter stadig vekk, jeg....... Du må høre på sangene. Du finner noe nytt der nå.
Det er svært mye positivt som foregår i hans navn.Han er helt sikkert stolt av oss når vi gjør noe godt i hans navn, så det gjør vi!

[Becka]

I STILL MISS HIM SO!!!! (cry2)


Jeg vet jeg ikke er noe særlig her lengre. Jeg får ikke med meg ting lengre heller. Men det betyr ikke at jeg ikke elsker Michael like høyt som jeg alltid har gjort, og tenker på ham like mye.

I går, åpnet jeg noen michael jackson samle dvd`er bl.a Visjon, som jeg fikk til jul i FJOR. Jeg begynner ikke å tute hver gang jeg ser noe med Michael, men jeg har ikke orket å åpne dette. Og starte å se på det.. Men i går gjorde jeg det, og da måtte jeg forsette i dag, får man blir jo bare hekta selvom man har sett det før. Men det svir ennå... Det svir veldig. Fordi jeg savner ham så sinnsykt. Jeg bare vet at smerten aldri vil forsvinne. (cry) Jeg kan ikke si det til noen. Ikke hvor vondt det faktisk er! Så jeg måtte bare inn her å få sagt det. Jeg har ikke meldt meg ut herfra, og det skal jeg heller ikke gjøre, for jeg vil alltid komme til å trenge min kjære MJ fans! ::<3

Når det er sagt er det kanskje på tide å involvere seg litt igjen. :)


Miss you! :huggle

[Astrid Bjønness]

Hvordan er det med dere nå i vinter som det er 2,5 år siden den forferdelige dagen? Er det ikke som om det var i går? Det er som om Han er spesielt nør om dagen. Tiden går, men det er like ille å tenke på at han måtte dø. Hvorfor? er det store spørsmålet som vi aldri får svar på. Bare måtte si det.